Barns bosted og samvær

Jeg bor i Norge med samboeren min og vi planlegger å få barn. Jeg er ikke fra Norge, men han er norsk. Hva vil skje hvis vi får barn og til slutt blir skilt? Jeg tror ikke jeg kunne fortsatt å bo i Norge (mentalhelse)uten hans støtte da jeg ikke har noen familie/venner i nærheten. Vi har diskutert flere ganger at vi skal evt. flytte til mitt hjemland. Min nærmeste familie er 20+ timer unna med fly. Ville det da være umulig for meg å flytte tilbake til hjemlandet med barna hvis han ikke vil det?

Søsteren min har flyttet til Norge (fra Latvia) sammen med sin 15 år gamle sønn. Hun har aldri vært gift med faren, men far er registrert på fødselssertifikatet. Gutten har siden samlivsbrudd (2013 - gutten var 6 år gammel) bodd hos moren - far har vist veldig lite interesse om barnet frem til nå. Nå nekter far å gi tillatelse til gutten for å registrere bosted i Norge hos moren. Er det noe mulighet til gutten å få Norsk ID og registrere bosted uten fars tillatelse? Eller hva annet kan vi gjøre?

Jeg er norsk statsborger og har ei datter på 11 år som også er norsk statsborger. Far bor i Tyskland, men har permanent oppholdstillatelse og jobber fast jobb. På grunn av min tilstand ønsker jeg å ta foreldreansvaret til han slik at vår datter kan flytte til far og gå på skole i Tyskland (noe barnet og far også er enig i). Hvordan kan vi løse dette?

Vår svigerdatter tok med seg barna, 13 år og 9 år, og reiste fra barnefaren. De er gifte. Hun har hatt barna hele denne tiden og krever 100 % foreldreansvar. Vil ikke samarbeide om noen ting, nekter å snakke med han. Kan hun nekte at vår sønn 50 % foreldreansvar når han ønsker det? Er det noen lov som sier at mor ikke kan (kapre) ta barna fra far og bestemme at de får være hos ham annenhver helg? Er da en rettssak eneste løsningen? Barn har vel like stor rett til å være med far som mor.

Det ene barnet mitt og far/mor funker ikke sammen, så der blir det hjelp ved samvær. Den andre broren som bor hos den ene forelderen blir nå nektet av far/mor til å komme på mer enn dagsbesøk en gang pr måned. Dette barnet og den ene forelderen går det bra med på samvær. Har far/mor lov til å nekte vanlig samvær og i så fall hvis ikke hva gjør man videre da?

Hvilket ansvar har man for egne barn utenom avtalt samvær? Skal bostedsforelder stå for all oppfølging og daglig omsorg når barnet er på samvær? Stort sett har begge foreldre foreldreansvar. Men hva betyr det i praksis? Som enslig forsørger så vil jeg tolke det sånn at samværsforelder kun har samvær med barna og plikt å gi omsorgen de trenger der og da. Hvis bostedsforelder pålegger samværsforelder ansvar/oppgaver utover sitt samvær, blir det da riktig å kalle seg enslig forsørger?

Mora til mine 3 barn flyttet tilbake til dit jeg bor etter 2 år i en annen by. Hun får barnebidrag av meg. Nå bor min eldste sønn fast hos meg, men hun nekter å registrere det og vil jeg skal ha de andre to nesten hele tiden uten å gi noe av barnebidraget hun får av meg. Hun vil beholde pengene, men vil jeg skal ha barna mest mulig. Hun nekter å ha samarbeid eller skriftlig avtale for hun vet hun taper penger. Jeg kan ikke dekke en advokatregning og sitter håpløst her.

Har samværsavtale som vi har skrevet ut via familievernkontoret. Vår datter blir 15 år i år, og hun vil ikke være fast hos pappaen. Hun har bodd fast hos meg nå i snart 2 år- Kun vært hos far en dag i ny og ne. Jeg vil gjerne ha en ny avtale som er riktig, men faren nekter å bli med på mekling eller skrive under ny avtale. Da han mener han mister rettigheter som far. Hva kan jeg gjøre?

I en pågående barnefordelingssak, så har bostedsforelderen byttet skole for barnet pga flytting innad i kommunen. Det ble informert pr sms om flytting av adresse i juli, men ikke om skolebytte. Når skolebytte ble kjent, så ble saksforberedende rettsmøte forsøkt framskyndet til før skolestart, men advokat til motpart trenerer til etter. Er det mulig å spørre retten om en midlertidig avgjørelse om hvor barnet skal starte på skole i mellomtiden? Bostedsforelderen flykter fra BFT, BUP og skole.

Jeg skilt 2018 og har barn 100 % med meg. Mor flyttet til hjemland 2018, men fortsatte fellesansvar. Men barn kan ikke ha pass, kan ikke send vipps, han kan ikke gjøre nesten noe uten mor. Han har 16 år. Hva han kan gjøre for få pass uten å be om lov?

Samlivsbrudd forårsaket av utallige utroskap, barnet er nå 15mnd, far har fått vært MYE sammen med oss, og har faste dager. Han truer jevnlig med 50/50 deling, som er sårt da jeg fikk aleneomsorgen da barnet bare var noen uker, og er den eneste som har tatt alle netter og dager i 14 mnd. Kan strekke meg til 60/40 med opptrapping mellom 2 og 3 år. Nå vil han ha èn overnatting hver andre uke, i tillegg til samvær 2 dager uke 1, og 5 dager uke 3.Han bestemmer. Nå er det for mye! Hva kan jeg kreve?

Far holder igjen datter på 9 år hos seg selv. Barnevernet er ikke i bildet. Vi har 50/50 samværsavtale. Han tror han bestemmer alt. Og bruker det at jeg er kronisk syk, det har jeg jo vært siden hun ble født. Så hvorfor dette er et problem nå det vet jeg ikke. Hun har ikke sovet hos meg siden september i fjor. Har han lov?

Vi bor midlertidig i Spania dette året hvor vår datter går på den norske skolen. Jeg pendler til jobb i Norge. Vi har et feriehus i Spania. Vi er alle folkeregistrert i Norge, men mor har et annet europeisk pass. Vi har bestemt oss for å skilles, og i den forbindelse har mor gått til spansk advokat og prøver å bevise at vårt bosted er Spania, og vil ha saken opp der, samt barnefordelingen. Jeg er imot og vil ha saken opp i Norge og mener det er vårt faste bosted. Hvordan løse det og flytte sak?

Mor og far gikk fra hverandre for noen måneder siden. Mor har truffet en ny mann. Mor har barnet mest da far er mye bortreist på jobb, men barnet har delt bosted og begge har foreldreansvar. Mor har sagt opp leiligheten hun og barnet bor i, og har 3 måneder på å finne ut ny bosituasjon. Mor vil muligens flytte inn i huset til kjæresten sin, om ca. 3 med, men er usikker på om barnefar kan nekte henne dette? Samarbeidet er noe vanskelig til tider.

Har delt foreldreansvar, men har barna kun annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Mitt spørsmål er: hvem har ansvaret for barna frem til ettermiddag på min helg? Er det mor eller er det meg?

Jeg har et barn over 12 år som ønsker å bo fast hos meg, og ikke overnatte mer hos den andre forelderen pga mange negative hendelser som går på psyken løs. I tillegg har vi hatt dårlig samarbeid i flere år. Mest den andre forelderen som ikke samarbeider, noe jeg har bevis på. Den andre part nekter noe annet enn delt bosted og mener alt kan snakkes bort, men det har gått for langt for vår del. Hvordan er rettighetene våre her? Vil det gå vår vei i retten?

Barnefar og jeg gikk fra hverandre da datter var 7 mnd (han var truende- gikk fra ham samme dag- slo meg da jeg var 8 mnd gravid.) Jeg har foreldreansvaret alene, min datter bor fast hos meg, han har samvær 2. hver helg (kun dagtid), en ettermiddag i uken (kun dagtid), samt mer samvær i ferier (uten overnatting). Han har aldri vært voldelig mot henne. Han er oppvokst med vold, tydelig traumatisert. Han ønsker 50/50 når hun blir tre. Jeg nekter. Mulighet for at han får gjennomslag for dette i retten?

Jeg forsøker å få på plass en skriftlig avtale med barnemor. Vi har i dag en muntlig avtale på 40 % far og 60 % mor. Annenhver uke. Barnet er 3,5 år. Mor forsøker nå å få den skriftlige avtalen til å gi meg 25 % annenhver helg. (4 netter pr 2 uker). Dette har jeg ikke lyst å gå med på. Jeg har lagt til grunn den skriftlige avtalen for å ha mindre ting i hverdagen og samarbeid som kan skape diskusjon. Har dere noen råd til hvordan jeg kan få støtte i dette? Vi er fortiden i meklingsmøte nr 3.

Ungen er 1 år. Det er slik at far har truet og truer med å ta det til retten og anklager at jeg holder han fra ungen. Vi har laget en samværsavtale som han nå avviker fra og insisterer at vi skal kun dele på ferier dersom ungen kan overnatte når vi tidligere har vært enig at vi skal dele på ferier uansett utfra når det passer oss. Nå har jeg nektet han samvær frem til avtalen følges slik vi har avtalt og avtaler. Tillater dommen han å få ungen 50/50? Kan han få delt bosted godkjent? Kan jeg nekte samvær?

Jeg er bestefar til ei lita jente på 4 år. Min datter er bostedsforelderen. Far har mast om mer samvær helt fra det ble samlivsbrudd mens barnet var bare noen uker gammelt. De har aldri blitt enige om mengden av samvær. De har vært til mekling, men enighet er ikke oppnådd. Den senere tiden er det ganske tydelig att far med samboer har begynt å manipulere barnet. Eksempelvis med å si at hun har to mødre og en mormor som da er mor til samboeren. Hun viser aggressivitet når mor nekter for dette.