Fordeling av utgifter til vei

Publisert: 28.02.2018

Vegloven §54 sier "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av veien, å halde veien i forsvarlig og brukande stand." Hvordan praktiseres loven i dag? Vi bor 10 m inn i en 180 m lang privat vei. Ytterst i veien er kun få gamle eiendommer, mens innerst et nytt byggefelt med mange boliger. Foreslåtte vedtekter sier lik fordeling av utgifter til vei. Er det rett?

Svar:

Jeg ser at du er sjeldent godt oppdatert på det faglige spørsmålet i denne saken. Jeg kan kommentere at dette spørsmålet nok er hyppig forelagt rettsapparatet ved jordskifteretten.

I utgangspunktet vil man kunne bestemme hvordan fordeling av utgiftene skal gjøres selv herunder ved vedtekter. Deres vedtekter er definitivt ikke i henhold til lovens klare hovedregel. Men det er også godt mulig at disse vedtektene også har utspilt sin rolle ved at de ikke lengre er særskilt egnet i forhold til situasjonen med veien i dag i forhold til bruk/nytte prinsipp.

Jeg vil således anbefale at man lufter en annen løsning slik loven hovedregel er en anvisning på.

Her følger det at den enkeltes del av vedlikeholdsplikten fastsettes som et «høvetal» eller som en brøk av det hele.

Regelen er altså slik at kostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne ut i fra hvor omfattende den enkeltes bruk er, og ingen er forpliktet for mer enn sin del av bruken.

Regelen har vært oppfattet som å fastslå en «leddvis» kostnadsfordeling, hovedsakelig basert på hvor stor avstand bruken strekker seg over. Samtidig skal det skjønnes over denne vurderingen. Her tar man gjerne utgangspunkt i prinsippet om leddvis vedlikeholdsplikt. Den som har kortest veg betaler minst, og den som har lengst veg betaler mest. I skjønnspraksis er det rikelig med eksempler på at skjønnsretten har brukt meterstokken.

Jeg foreslår derav at du fremmer forslag om en annen praktisk løsning som er mer i henhold til lovens prinsipp og om du ikke får gjennomslag for dette kan du forsøke å få saken prøvd for jordskifteretten.

Med vennlig hilsen, advokat Stig Rune Østgaard

Del denne artikkelen: