Kan man flytte uten barnefars godkjennelse?
Vi er samboere med felles barn. Om det senere blir samlivsbrudd, ønsker jeg å flytte tilbake til min hjemby med barnet. Kan jeg ha noen rett til dette, selv om min tidligere partner hadde motsatt seg dette? Er det mulig å kunne skrevet noe om dette/blitt enige i feks en samboerkontrakt? Eller ville ikke en eventuell samboerkontrakt hatt noen verdi i en slik situasjon?
Svar:
Den av foreldrene som har fast bosted for barnet, har i utgangspunktet også myndighet til å avgjøre hvor i landet barnet skal bo. Dersom "fast bosteds-forelderen" ønsker å flytte, må dette imidlertid varsles til "samværs-forelderen" minimum tre måneder forut for flyttingen. Hvis "samværs-forelderen" ikke samtykker til slik flytting, kan vedkommende således gå til søksmål med krav om fast bosted hos seg. Domstolen vil da ta stillingen til hvilken bosteds-/omsorgssituasjon som anses å være til barnets beste; å flytte med "fast bosteds-forelderen", eller bli boende med "samværs-forelderen". I en slik vurdering er det mange ulike elementer som spiller inn, herunder foreldrenes omsorgskompetanse, tilknytning mellom barnet og forelderen, status quo, barnets ønske, etc.
Dersom foreldrene har delt fast bosted, følger det av loven av det må foreligge enighet mellom dem før en av dem kan flytte med barnet.
Du og din samboer kan naturligvis skrive en "intensjonsavtale" om hvordan bosted- og samværet skal reguleres dersom det kommer til brudd, men hvis en av dere senere er uenig i innholdet, vil avtalen ha liten/ingen verdi i en fremtidig barnefordelingssak. Årsaken til dette er at enhver barnefordelingssak vurderes konkret ut ifra barnets beste, og det kan være flere forhold som gjør at det man tidligere anså som en god ordning for barnet, ikke lenger er det.
Dersom dere ønsker ytterligere vil jeg anbefale at dere kontakter en advokat direkte, slik at dere kan få mer konkrete råd om hvordan dere på best mulig måte håndtere saken videre.