Svar:
Arv og gaver som din ektefelle mottar, er det han som eier og råder fullt over. Ekteskapet som sådan endrer uansett ikke på eierforholdene. Det er først ved deling av formuen, enten ved brudd eller død det blir spørsmål om slike midler skal likedeles eller holdes utenfor deling.
Arv og gaver som mottas av andre enn ektefellen, kan kreves skjevdelt dersom de er i behold ved delingstidspunktet. Hva som ligger i "i behold" kan til tider skape problemer. Benyttes dette som deler av innskudd i et kjøp av fast eiendom, vil normalt den andel disse verdiene utgjør av kjøpesummen kunne skjevdeles.
Det kan også bestemmes av giver at verdiene skal være mottagers særeie. Da inngår de ikke i delingen overhodet.
Den største forskjellen mellom skjevdeling og særeie er at skjevdelingskrav kun er et verdikrav, mens særeie også omfatter at selve gjenstanden kan holdes utenfor delingen.
Jeg bemerker at det kan være unntak for både skjevdeling og særeie, dersom det fremstår som urimelig, men det skal ganske mye til.