Pasientrettigheter – vet for lite om pasientrettigheter

Fordi pasientrettighetsloven er relativt ny, er det lite rettspraksis når det gjelder brudd på bestemmelsene i loven. Problemene med den nye pasientrettighetsloven ser vi best av de klagene som kommer inn til Norsk Pasientskadeerstatning. En del av erstatningskravene gjelder saker der pasienter mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om risiko og mulige bivirkninger ved operasjoner eller behandling.

Rett til informasjon om pasientrettigheter

Pasientrettighetsloven sier at du eller dine nærmeste pårørende har krav på informasjon om både helsetilstanden din og om innholdet i helsehjelpen. Du skal også få vite hvilke alternativer du har, uansett om det gjelder behandling, pleie, omsorg eller diagnosemetoder og andre undersøkelser. En viktig del av informasjonsplikten gjelder mulige bivirkninger ved legemidler og risiko ved operasjoner og behandling.

Helsepersonellet skal sørge for at du forstår innholdet i og betydningen av de opplysningene du får, og de skal også kunne svare på spørsmål.

Retten til informasjon kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt situasjoner der pasientene er så syke at de ikke er i stand til å motta og vurdere informasjon selv.

Rett til medvirkning

Pasientrettighetsloven gir deg en rekke rettigheter når det gjelder medvirkning.

Du har rett til å være med å velge behandlingsmetode, forutsatt at metoden er forsvarlig og at den er tilgjengelig i norsk offentlig helsevesen.

Retten til medvirkning kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt situasjoner der pasientene er for syke til at de kan medvirke selv, og situasjoner der lege og pasient er uenige om behandlingsmetoden. Et eksempel på det siste er at en lege sterkt anbefaler en operasjon, mens pasienten ønsker en annen behandlingsform der man også kan vise til gode medisinske resultater.

Medvirkning betyr ikke at ansvaret for behandlingen overføres til pasienten. Det endelige ansvaret ligger hos ansvarlig lege eller behandler i det offentlige helsevesenet. Helsepersonell er på sin side underlagt bl.a. helsepersonelloven, som stiller krav til deres yrkesutøvelse.

Rett til samtykke til helsehjelp

Du har rett til å si ja eller nei til helsehjelp. All helsebehandling er basert på «samtykke til helsehjelp». Det betyr etter pasientrettighetsloven at pasientene i de aller fleste tilfelle skal ha gitt sitt samtykke og bekreftet at de ønsker helsebehandlingen før den gjennomføres. Helsepersonell skal ta hensyn til hva du som pasient ønsker.

Retten til samtykke kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Dette gjelder spesielt når beslutningen må tas øyeblikkelig og pasienten er bevisstløs eller for syk til å kunne motta informasjon og gi samtykke. Tilsvarende vanskelig er det når det oppstår komplikasjoner underveis i en operasjon og pasienten er i narkose og ikke kan motta informasjon eller gi samtykke.

Rett til fritt sykehusvalg

Pasientrettighetsloven legger vekt på at alle skal få god helsebehandling, uansett hvor de bor. Så lenge det er snakk om planlagt behandling, har du selv rett til å velge sykehus eller distriktspsykiatrisk senter. Du kan velge et annet offentlig sykehus enn det du tilhører, og du har også rett til å velge private sykehus som har avtale med regionale helseforetak.

Fastlegen din, eller den legen som skriver henvisningen, skal ha god oversikt over sykehustilbudet. Med utgangspunkt i din sykdom eller lidelse skal legen gi deg informasjon om hvilke tilbud som passer best for deg.

Problemer med taushetsplikten

Norsk helsepersonell arbeider under en streng taushetsplikt. Innføring av elektroniske journaler øker effektiviteten og gir legen som behandler deg bedre tilgang til all nødvendig informasjon om din helsehistorie. Samtidig øker imidlertid elektroniske journaler risikoen for at sensitiv informasjon kan komme på avveie.

I en del situasjoner er helseinstitusjoner pålagt å gi videre informasjon, blant annet til forsikringsselskap og trygdevesenet. Du har rett til å få vite hvem som har fått helseopplysninger om deg og hvilken informasjon de har fått.

Du finner advokater med kompetanse på pasientrettigheter på «Finn advokat».