Naboer

Gården har grunnvann på eiendommen som er benyttet av tidligere gårdseiere langt tilbake i tid. I løpet av de to siste generasjonene har naboen bygget anlegg og benytter seg av grunnvannet uten tillatelse eller lignende fra oss (vannkilden langt inn på vår eiendom, ikke grense). Jeg skal overta gården og ønsker at vår gård igjen skal benytte seg av vannet på vår eiendom. Hvordan gå frem? Naboen er ikke interessert i å slutte og bruke vannet, og jeg er redd for at de har krav på hevd.

Nabo har sagd ned en rad grantrær nær tomtegrensen, og anlegger et stengjerde som med et nødskrik holder seg på hans tomt. Han er ikke interessert i å finne ut nøyaktig hvor grensen går. Nå viser det seg at han har vært over grensen og saget ned trær/vegetasjon på min tomt. I tillegg oppbevarer han alle grantrærne/avkappet han saget ned, i min hage. Han er uinteressert i dialog. Jeg ønsker erstatning OG mulighet til å sette opp høyt gjerde for å få tilbake usjenert hage. Hvordan går jeg frem?

Mine naboer bruker motorsag flittig som en del av bygging /oppussing av huset sitt. Har ringt politiet og klaget, men de kan ikke gjøre noe ifølge de selv uten at jeg sender inn anmeldelse. Stemmer dette? Og er ikke motorsag brukt regelmessig unødig støv som går inn under naboloven? Hvordan kan jeg gå videre med dette når politiet og kommunen ikke vil hjelpe?

Bor i blokk. En annen beboer mater fugler på egen terrasse med flere fuglematere samt strør daglig fuglemat under busker og trær i fellesareal. Ordensreglene har bestemmelse som forbyr begge deler. Vedtektene har pkt. der det står at styret kan gi advarsler og i siste instans kreve boenhet solgt og beboer fjernet. Hvor holdbart er dette i forhold til jus? Daglig mating av fugler kan dokumenteres med videoer over flere dager.

Lukten av mat som fyller huset mitt hver dag, dette produseres av en nabo som bor under huset mitt, lukten er ikke hyggelig, den er frastøtende.

Vi bor i en tomannsbolig ved siden av et hus som leies ut. Eier bor ikke selv i huset. Det er såpass mye støy fra morgen til natt at man får ikke sittet i fred i sin egen stue og det blir hørt støy på soverom på natta. Problemet er at den ene naboen i huset står på trappen som er rettet mot tomannsbolig og prater høylytt på tlf 1-2 ganger i timen. Vi har vært i kontakt med eier og utleier om problemet flere ganger, men det skjer ikke noe. Politiet har blitt kontaktet flere ganger. Hvordan løser vi dette?

Vi bor rett ovenfor en fotballbane. Huset vårt ble bygget i 2014, før den tid var det friområde her. Vi får stadig baller i hagen fra fotballbanen, både fra privatpersoner som spiller og fra treninger. I 5 år har vi snakket med kommunen om å få et høyere nett mellom banen og huset, men kommunen sier de ikke har midler til høyere nett. Dette er såpass ille at vi ikke kan være i hagen om sommeren. Har vi noen rettigheter å "slå i bordet" med her?

Hvis man bor i selveier og ønsker å foreta en lydmåling pga lyder fra naboen, har nabo rett til å motsi seg dette og nekte lydmålere adgang til bolig, slik at lydnivået ikke kan bli målt?

Hvem har ansvar for vedlikehold av hvilke yttervegger i kjedet selveiet enebolig? Dette gjelder hus i rekke, der annet hvert hus er forskjøvet 1,5 m. Har man ansvar for egen yttervegg? Antar at det også gjelder selv om den gir en "levegg-effekt" for terrassen til naboen? Så antar jeg at man kan inngå avtale om å "bytte" der det er mest praktisk, slik at man slipper å stå på hverandres terrasse / entrétak for å vedlikeholde egen vegg. Forutsetter at begge parter gjør fornuftig vedlikehold.

Tinglyst GANGveirett, fra 1920 i etablert boligområde.Vi har kjøpt eiendommen og fylt opp slik at der de gikk før nå er «umulig» å gå, ev må det lages trapp (Oppfylling er godkjent av nabo). Gammel trase går nå over ny terrasse og vårt uteområdet. Fra nabo til busstopp og hovedvei er der egen kjørevei. Men naboen vil GÅ gjennom vår tomt. Avstanden til busstopp og hovedvei er like lang. Er det mulig å avslutte retten? Evt. kan vi «lose» dem til utkanten av tomten? Står ikke noe om HVOR de skal gå over tomten vår.

De klassiske nabokonfliktene om trær handler om høyden på trærne, og om de kan kreves hugget fordi de skygger for sol eller utsikt. Grannelovas generelle bestemmelser om hva som er akseptabelt i et naboforhold, gjelder også når det oppstår strid om trær på nabotomter. I tillegg sier grannelovas §3 noe om trær spesielt. Som et utgangspunkt er […]

Forholdet mellom naboer reguleres av grannelova (naboloven). Spørsmål om gjerder reguleres av en egen lov, lov om grannegjerde. Advokater får ofte spørsmål om hvordan grannelova skal forstås, hva man må finne seg i fra naboen sin og når man for eksempel kan kreve at trær hugges eller gjerder flyttes. Fordi loven ikke gir detaljerte regler, […]

Når du kjøper en andel i et borettslag eller sameie, aksepterer du samtidig de husordensreglene som gjelder for borettslaget eller sameiet. Husordensreglene forvaltes av styret i borettslaget eller sameiet. Utkastelse krever vesentlig mislighold Både burettslagslova og eierseksjonsloven har bestemmelser som gir styret i et borettslag eller sameie muligheter for å fjerne en beboer som det […]

En del nabokonflikter havner i retten hvert år, og en del løses i minnelighet. Mange konflikter blir også liggende uløste, blant annet fordi de ikke er store nok til å forsvare utgiftene til en rettssak. For å unngå at uløste konflikter forsurer et naboforhold, kan mekling være en god løsning. Husk også at mekling i […]

Evas utgangspunkt var at stranden var en del av hennes hage, og hun mente at hun hadde rett til å sette opp både gjerde og skilt for å beskytte sitt privatliv. Hun satte opp gjerdet og skiltet uten å spørre kommunen på forhånd. Fri ferdsel i utmark Da kommunen krevde gjerdet og skiltet fjernet, og […]

Uten å spørre eller varsle Hans og Anne beskar Erik 11 trær og kuttet et tre ved roten. Hans begrunnelse var at solen forsvant fra eiendommen hans klokken 16.00 om ettermiddagen, og at dette var en urimelig og unødig skade på hans eiendom. Erik hevdet dessuten at trærne ikke var nødvendige for å skjerme Hans […]