Bolig og hytte

Vi eier 50% av en hytte, som trenger mye renovering. Vi må restaurere hytta og lurer på litt på hvordan dette påvirker eierskapet? Den andre eierparten (en onkel) har ikke mulighet til å spytte inn penger til restaurering. Ingen vil selge og alle vil at dette skal være i familien, men si vi spytter inn en million til oppussing etc. Burde vi lage en avtale rundt hva vi har lagt inn i huset for å få det igjen ved et evt. salg? Og er det slik at vi skal ha igjen mer ved et salg?

Ved salg av sekundærbolig, der eierbrøken mellom to hjemmelshavere ikke gjenspeiler fordeling av innskutt egenkapital: Hva beregnes det gevinstskatt av ved salget? Holder det med internkontrakt, som viser det riktige bilde av eierfordelingen? Eller skattes man av eierbrøken i grunnboka?

Tinglyst vei fra 1927 har flere eiendommer med vei rett til vei x som fører til utmark. Denne var i utgangspunkt en offentlig vei. I 1945 ble den oppnevnte veien lagt om. 150 meter av denne ble privat vei og en naturlig forlengelse for å nå vei x. Dette ble aldri tinglyst. Det er kommet ny eier av eiendommen veien ligger på i 2015. Han anser dette som "tålt bruk", på grunn av uenighet om oppsatt gjerde som gjør ferdsel vanskelig. Han er godt kjent med bruken, og har på samme vilkår brukt veien som grunneier av en annen eiendom fra og med 2006. Hevd?

Vi er et sameie med en nabo som stiller opp sine søppeldunker på vår eiendom, og i tillegg kaster mye avfall i sameiet sine søppeldunker. Dette har vi tatt opp med dem, uten at det blir respektert. De reagerer aggressivt (bl.a. utskjelling og trusler). Vi ønsker å disponere vår eiendom og egen renovasjon. Hva kan gjøres for å løse dette?

Vi eier et feriehjem der vi som grunneier opplever at ny hytteeier har pyntet på en gammel anleggsvei og bruker den nå som bilvei inn til sin hytte. Det er 200 meter vei som han har pyntet på. Denne er oppmerket som tursti til hytten. Vi har en avtale med forrige eier (slekt), som hadde avtale med oss om parkeringsplass og gikk til hytten. Vi er under etterforskning av kommunen pga ulovlig ferdsel i strandsonen og ulovlig oppbygning av vei til hytten. Vi ber eier stoppe dette, men nei.

Jeg arvet en enebolig etter min far som brukes som fritidsbolig. Jeg er gift, vi har ingen felles barn, men begge har barn fra første ekteskap. Vi har felleseie. Inngår den boligen som jeg arvet i felleseiet?

Vi er tre som eier en hytte eiendom sammen, far, datter og svigersønn. Har og en datter bosatt i Bergen. Det ble betalt kr. 950 000,- for hytten i 2004 og det ble utført mindre forandringer på hytten. Så i året 2013 ble gjort en større ombygging som kostet kr. 800 000,- som ble delt på oss 3. Nå skal skal far trekke seg som medeier av hytten og skal overlate sin del til den ene datteren og hun skal betale ut sin søster i Bergen. Hvor mye skal hun betale til sin søster?

Jeg må flytte ut, fordi leiligheten er ikke godkjent for utleie. Huseieren vil ikke rette opp i dette. Jeg har en avtale på ubestemt tid. Må jeg si opp eller kan jeg bare flytte når jeg finner et nytt sted å bo? Gjelder leiekontrakten, hvis leiligheten ikke er godkjent? Hvorfor kunne jeg bo så mange år i en ulovlig leilighet uten at kommunen ikke reagerte før nå? Hvorfor krever ikke kommunen opphør av den ulovlige bruken? Hvorfor sjekker man ikke de aktuelle forholdene?

Sameiet vårt har med 2/3 vedtatt å bygge carporter på parkeringsplasser som i utgangspunktet er fellesareal. Krever ikke eierseksjonsloven &51 enstemmighet?

Har en nabo med veirett over min eiendom som har tatt seg til rette og asfaltert veien uten min godkjennelse. Veien ligger nå ca 15 cm over høyden på min tomt som påfører meg mye jobb/kost med å forhindre vanninntrenging i bolig. I tillegg er gjesteparkering ubrukelig pga den høye kanten. Ønsker at nabo fjerner asfalten og tilbakefører veien til opprinnelig høyde, er dette noe jeg kan kreve?

På Advokatenhjelperdeg.no kan du søke blant medlemmer av Advokatforeningen som har tillatelse av Finanstilsynet til å drive med eiendomsmegling. Hvorfor skal du velge advokat til ditt oppdrag? I mange tilfeller vil det være billigere å bruke advokat til denne typen oppdrag enn en eiendomsmekler. I 2020 var gjennomsnittlig pris for advokatenes oppdrag omtrent en tredjedel […]

Den europeiske menneskerettsdomstolen kom i 2012 til at reglene i tomtefesteloven § 33 om festerens rett til å kreve forlengelse av feste til bolighus eller fritidshus på samme vilkår som før kan føre til et resultat som ikke er forenelig med bortfesterens eiendomsvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Stortinget har nå vedtatt endringer i tomtefesteloven, […]

Det er ikke uvanlig at kunder får en annen vare enn de ble forespeilet ved kjøp på Internett eller nettauksjon. For en tid tilbake solgte en person klokker på Internett. Da kundene mottok klokkene, viste det seg at viserne var limt fast til urskivene. Kjøperne hadde etter kjøpslovens regler rett til å få pengene tilbake, […]

Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie, med mindre de har avtalt særeie, eller en av dem har mottatt arv eller gave der giveren har bestemt særeie. Ektefeller som har felleseie, og ikke har andre verdier enn dem som er skapt i løpet av forholdet, deler nettoverdiene likt. Det vil si at de deler verdier fratrukket gjeld. […]

At du kausjonerer, betyr at du garanterer for tilbakebetaling av et lån til en annen person. Dersom lånet misligholdes, kan långiver kreve at du innfrir restgjelden. Det er to typer kausjonistansvar. Simpelt kausjonistansvar betyr at kreditor først skal prøve å inndrive lånet fra den egentlige låntakeren. Hvis du er selvskyldnerkausjonist, kan kreditorene gå direkte på […]

Even og Petters far, Ernst Jensen, døde overraskende og hadde aldri funnet tid til å snakke med sine to sønner fra første ekteskap og sin kone nummer to om hytta på fjellet. Tanken var at Sissel skulle kunne bruke hytta så lenge hun levde, men at hytta, som var bygget av hans egen far, skulle […]

Kjøp og salg av nye ferdigstilte boliger/fritidsboliger og brukte boliger/fritidsboliger, reguleres av avhendingslova. Denne loven gir ingen klare føringer for hva kjøpere må akseptere av feil og mangler. Uklarhetene i loven har to viktige konsekvenser: Den ene er at rettspraksis på området varierer, fordi rettens avgjørelser i stor grad baseres på skjønn. I og med at […]

Avhendingsloven gir boligselgere en meget streng og omfattende opplysningsplikt. Plikten til å gi informasjon gjelder både overfor kjøperen og overfor forsikringsselskapet hvis man tegner eierskifteforsikring. De aller fleste forsikringsselskaper fraskriver seg et hvert ansvar overfor selgeren i situasjoner der selgeren ikke har gitt full informasjon. Hvis selger, megler eller en annen representant for selger gir […]

Boligselgeres lovbestemte ansvar for feil og mangler ved boligen har bidratt til at stadig flere boligselgere kjøper en eierskifteforsikring. Hvis de skulle bli saksøkt av misfornøyde boligkjøpere, dekker forsikringsselskapet erstatningsbeløpet og hovedtyngden av advokatomkostningene. Vilkårene for de aller fleste eierskifteforsikringer er at selgeren har oppfylt sin opplysningsplikt. Hvis selgeren har tilbakeholdt opplysninger om feil og […]

Omregulering til friluftsformål, eller «Landbruk, Natur og Friluftsområde» (LNF-område) betyr i praksis at det innføres begrensninger i bolig- og hytteeieres muligheter til å gjøre endringer på eiendommene. Denne type omregulering er spesielt aktuell for dem som har hytte i strandsonen. At et område gjøres til LNF-område innebærer som regel et generelt byggeforbud, og grunneiere som […]