Barn og foreldre

Hvilket ansvar har man for egne barn utenom avtalt samvær? Skal bostedsforelder stå for all oppfølging og daglig omsorg når barnet er på samvær? Stort sett har begge foreldre foreldreansvar. Men hva betyr det i praksis? Som enslig forsørger så vil jeg tolke det sånn at samværsforelder kun har samvær med barna og plikt å gi omsorgen de trenger der og da. Hvis bostedsforelder pålegger samværsforelder ansvar/oppgaver utover sitt samvær, blir det da riktig å kalle seg enslig forsørger?

Jeg lurer på saksgangen når en advokat har blitt klaget inn til disiplinærnemnden og ikke avgitt tilsvar innen tidsfrist. Hva skjer da videre?

Am an adult woman working in Norway for last 5 years under work permit and a tax payer. Am considering single motherhood, undergoing IVF treatment from Denmark with a known donor (who is a friend and resident of my native country). If I give birth to the child in Norway, I want this donor to remain 'anonymous' without being connected to the child legally or socially. Will the donor be bound by any kind of legal duty towards the child? In case, I pass away, who will be responsible for the child?

Vi er gift og har felleseie. Det er to barn i ekteskapet og 2 særkullsbarn. Kan vi gjøre opp arv til særkullsbarn mens vi lever slik at arven utbetales nå og ikke etter arvelaters død.

Jeg er 38 år og bor nå i Kristiansand. Fra da jeg var lita jente har jeg hatt lese- og skrivevansker. Alltid hatt det fra da jeg var i 1. klasse og oppover til voksenlivet. Fikk aldri den hjelpen jeg skulle ha og har vel ennå ikke fått noe svar på hvorfor. Jeg slet mye med lese- og skrivevansker, og gjør det ennå. Ble sett på som å være evneveik og er i dag ufør på grunn av dette. Min barne- og ungdomsskole var et mareritt. Kan jeg søke om erstatning på grunn av dette?

Når man skriver under på at man ikke lenger skal stå som far (mot far sin vilje). Altså datteren (16 år) står uten far og ønsker ikke å ha han som far. Må far allikevel betale farsbidrag? Hvordan er reglene for dette? Føles urettferdig å måtte betale, når man ikke får være far/står oppført som far.

Bidrag etter fylt 18 år, barnet bor til sin kjæreste, kjæreste er krysset av som forsørger( vet ikke hva det betyr i praksis, men han betaler vel bokostnader osv.) Tre siste måneder ( juni-juli-aug) er det oppgitt 83 000 kr i inntekt på bidragssøker, går på skole nå. Vil hennes inntekt redusere bidraget, hvor stor prosent? Har jobbet en del tidligere i år, la oss si 120 000 totalt i år. Jeg har 85 000 pr mnd og eksen har 35 000kr, er det slik at det er kun jeg pga høyest inntekt som skal betale bidrag?

Når man fastsetter barnebidrag, hvordan arter det seg hvis en av partene har solgt egen bolig med gevinst? De vil da ha kapitalinntekt som ikke er skattepliktig. Vil det påvirke summen i barnebidraget?

Kan man fortsatt kreve barnebidrag fra far selv om han har fraskrevet seg foreldreansvaret?

Mora til mine 3 barn flyttet tilbake til dit jeg bor etter 2 år i en annen by. Hun får barnebidrag av meg. Nå bor min eldste sønn fast hos meg, men hun nekter å registrere det og vil jeg skal ha de andre to nesten hele tiden uten å gi noe av barnebidraget hun får av meg. Hun vil beholde pengene, men vil jeg skal ha barna mest mulig. Hun nekter å ha samarbeid eller skriftlig avtale for hun vet hun taper penger. Jeg kan ikke dekke en advokatregning og sitter håpløst her.

Når et barn blir født i et registrert samboerforhold, kan morens samboer sende melding om farskap til folkeregistret uten at moren medvirker. Barnets mor må eventuelt reise rettssak innen tre måneder hvis hun ønsker å få avkreftet samboerens farskap. Saken avgjøres ved DNA-tester. Fra 1. juli 2016 er tidsfristene i barneloven § 6 for å […]

Selv om begrepet «mindreårig» har erstattet det som tidligere het «umyndig», så må du som er mindreårig forholde deg til myndighetsalderen i Norge. En mindreårig kan som hovedregel ikke binde seg selv ved rettslige handlinger eller råde over egne midler. Dette innebærer at du må frem til fylte 18 år forholde deg til dine foreldre […]

Ektefellers økonomiske fellesskap opphører først når det økonomiske oppgjøret mellom dem er gjennomført. Det betyr at begge parter fortsatt står ansvarlig for å betale lån på felles bolig, strøm, telefon og kommunale avgifter, selv om den ene av ektefellene har flyttet ut. Det samme gjelder i praksis for samboere som for eksempel eier bolig sammen […]

Opplæringsloven sier at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Reglene er ikke koblet til noen spesiell funksjonshemning eller læreproblem. Det er skolens og lærerens ansvar å vurdere om elever trenger spesialundervisning. Før undervisningen settes i gang, skal skolen kontakte foreldrene, slik at skole og […]

Ved et samlivsbrudd må foreldre med felles barn under 16 år gå til mekling hos familievernkontoret i kommunen. Hensikten med meklingen er å avgjøre hvor barna skal bo fast. I tillegg skal man komme frem til en samværsordning for den av foreldrene barna ikke bor hos, med mindre foreldrene blir enige om delt bosted. Første […]

Gifte foreldre får automatisk felles foreldreansvar for felles barn. Det samme får samboere hvis de er registrert med samme adresse i folkeregisteret når barnet blir født. De aller fleste beholder felles foreldreansvar etter et samlivsbrudd. Få rettssaker som omhandler foreldreansvar Hvis foreldrene ikke bor sammen, eller ikke har samme adresse i folkeregisteret når et barn […]

Mer firkantede og sjablongmessige bidragsregler har redusert betydningen av skjønnsmessige vurderinger når bidrag fastsettes. Dermed har færre foreldre behov for rettens hjelp til å fastsette barnebidraget. Nav tilbyr en egen bidragsveileder på sine nettsider. Ved hjelp av denne kan foreldre selv regne ut både hva de har krav på i barnebidrag, og hva de må […]

Før foreldre eventuelt kan gå til domstolen for å få avgjort en tvist om fast bosted og samvær med felles barn etter et samlivsbrudd, må de ha meklingsattest fra familievernkontoret i kommunen. Foreldre har rett til meklingsattest etter tre meklinger, selv om de ikke er blitt enige. Advokatenes erfaring er at det i de aller […]

Dersom en person av ulike grunner har problemer med å disponere pengene sine eller hevde sine juridiske rettigheter, bør det oppnevnes en verge for vedkommende.  Tidligere hadde vi verger og hjelpeverger. Da den nye vergemålsloven trådte i kraft 1. juli 2013, forsvant begrepet hjelpeverge. Nå brukes begrepet verge både for personer som fratas rettslig handleevne […]