Advokat – klage på advokat

Oppdatert: 30.04.2024 Emner: , ,
Advokat på kontoret

Hvis du mener at din advokat har handlet i strid med de advokatetiske reglene, eller du mener advokaten har tatt for mye betalt for bistanden, kan du sende inn en klage til Disiplinærnemnden for advokater.

Før du sender inn en klage, anbefales det at du tar kontakt med advokaten. Mange saker kan løses ved at partene snakker sammen.

Om du likevel ønsker å klage, må det gjøres via Advokatklageordningen.no. Din klage vil da behandles av Disiplinærnemnden for advokater.

Klageordningen er gratis og elektronisk. Du finner mal på klage her.

Hva er Disiplinærnemnden?

Disiplinærnemnden for advokater er et statlig uavhengig organ som behandler klager på advokater. Klagene gjelder om en advokat har opptrådt i strid med Regler for god advokatskikk eller krevd for høyt salær. Du finner mer informasjon om Disiplinærnemnden, og dens medlemmer, i artikkelen Disiplinærnemnden

Hvem kan jeg klage på?

Du kan klage på en advokat eller en advokatfullmektig.

Om du ønsker å klage på en advokatfullmektig, må klagen rettes mot den advokaten som var ansvarlig for advokatfullmektigen (prinsipalen). I de tilfeller hvor advokatfullmektigen har flere prinsipaler, skal klagen rettes mot prinsipalen som var ansvarlig advokat for oppdraget.

Du kan lese mer om dette, og andre krav som stilles til klagen, i artikkelen Avvisningsgrunner.

Dersom du ønsker å klage på flere advokater, må du sende én klage per advokat. Hver klagesak vil få sitt eget saksnummer, og sakene vil som regel bli behandlet parallelt.

Det er ikke mulig å klage på et advokatfirma.

Hva kan jeg klage på?

Disiplinærnemnden kan bare behandle klage over advokatens opptreden og/eller klage over advokatens salær. Om de forholdene klagen gjelder ikke er god advokatskikk eller salær, er ikke Disiplinærnemnden riktig klageorgan.

Klage over advokatens opptreden handler om en advokat har handlet i strid med god advokatskikk.

Salærklage handler om en advokat har tatt rimelig salær for sin bistand. Disiplinærnemnden kan fa fastholde salæret, eller sette det ned.

Klage over advokatens opptreden handler om hvorvidt en advokat har handlet i strid med god advokatskikk. Om Disiplinærnemnden mener at en advokat ikke har brutt de advokatetiske reglene, kan det gis en reaksjon.

Ønsker du erstatning på grunn av feil du mener advokaten har begått, må erstatningskravet fremmes overfor advokatens forsikringsselskap. For informasjon om hvor advokaten er forsikret, kan Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kontaktes.

Det er viktig å undersøke om Disiplinærnemnden er riktig klageinstans, og om din sak oppfyller kravene for å få saken vurdert. Om den ikke gjør det, vil saken avvises. Du kan lese mer om dette i artikkelen Avvisningsgrunner.

Har jeg en sak?

I mange klagesaker er det ord mot ord. Da må Disiplinærnemnden vurdere hva som er mest sannsynlig, og vurdere saken ut fra dette. Det er som regel den part som påstår et bestemt faktum, som må sannsynliggjøre/bevise at det faktisk har skjedd. Dette vil ofte være av stor betydning i klagesaken. Det er partene i klagesaken som har ansvaret for å opplyse saken og dokumentere sine påstander.

Det er mange som henvender seg til Disiplinærnemndens sekretariat med spørsmål om man bør klage og om man har en god sak. Sekretariatet har dessverre ikke mulighet til å rådgi i slike spørsmål. Det er kun Disiplinærnemnden som kan ta stilling til om en advokat har handlet i strid med de advokatetiske reglene og/eller tatt for høyt salær på bakgrunn av en klage. Dette skjer etter en konkret vurdering av partenes innlegg og fremlagt dokumentasjon.

Lurer du på hvordan Disiplinærnemnden har vurdert lignende saker tidligere, anbefaler vi et søk i  Advokatforeningens kommentarutgave for Regler for god advokatskikk. Husk at alle saker vurderes konkret. Om du finner en sak som ligner din egen, kan det være forskjeller som gjør at resultatet i din sak blir et annet.

Hvordan klager jeg?

Klagen må sendes elektronisk via portalen Advokatklageordningen.

For å logge inn i portalen må du ha elektronisk ID. Om du ikke har dette, kan du få informasjon om hvordan man skaffer seg elektronisk ID på http://www.difi.no/elektronisk-id/slik-skaffer-du-deg-elektronisk-id.

Du må logge deg inn i portalen på en datamaskin, du kan ikke bruke mobiltelefon eller nettbrett.

Om du ikke ønsker, eller har mulighet til, å sende klagen selv, kan du la deg representere av en annen i klageprosessen. Les mer om dette i artikkelen Prosessen i en klagesak.

Du kan registrere flere klagere i én klagesak. Det kan kun være én representant for alle klagere. Hvis du opptrer på vegne av en eller flere andre klagere, må du ha fullmakt fra disse. Fullmakten må lastes opp som vedlegg i klagen. Les mer om fullmakt i artikkelen Prosessen i en klagesak.

Hva skjer når jeg har sendt inn en klage?

Etter at klagen er sendt inn, vil den bli registrert av saksbehandler og gjort tilgjengelig for advokaten, som blir bedt om å komme med et tilsvar. Begge parter får mulighet til å sende inn et avsluttende innlegg, før saken går videre til behandling i Disiplinærnemnden.

Du har til enhver tid oversikt over hvor langt i prosessen din klage har kommet på advokatklageordningen.no. Der vil du få beslutningen, når saken er ferdig behandlet.

Du kan lese mer om dette i artikkelen Prosessen i en klagesak.

Disiplinærnemndens mulighet for å avvise en klagesak

Omtrent 30 % av alle klagesaker blir avvist. Disiplinærnemnden opererer med følgende avvisningsgrunner:

Advokatvirksomhet

Disiplinærnemnden kan bare vurdere om en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk eller krevd for høyt salær. Om advokaten du klager inn ikke har utøvet «advokatvirksomhet» vil klagen bli avvist.

Klagefrist (seksmånedersfristen)

En klage som blir sendt inn senere enn seks måneder fra man ble kjent eller burde blitt kjent med det forholdet klagen bygger på, vil som regel bli avvist. Unntaket fra dette er om det er «særlige grunner» som tilsier at klagen likevel skal behandles, eller om du ikke kan lastes for at den er sendt inn for sent. Unntaket praktiseres strengt.

Klagefrist (treårsfristen)

En klage som blir sendt inn senere enn tre år fra man ble kjent eller burde blitt kjent med det forholdet klagen bygger på, vil bli avvist. Det er en absolutt frist, som ikke åpner opp for unntak.

Rettslig klageinteresse

Den som klager må ha rettslig klageinteresse. Det betyr at klager må ha interesse i å få forholdet det klages på vurdert av Disiplinærnemnden, ellers vil klagen bli avvist.

Spørsmålet er bragt inn for domstolen

Dersom en domstol eller forliksrådet skal ta, eller har tatt, stilling til det du klager inn advokaten for, vil klagen bli avvist.

Åpenbart grunnløs klage

Om det er klart at de forholdene som klagen bygger på ikke vil føre frem, kan klagen avvises som åpenbart grunnløs.

For mer informasjon om avvisningsgrunnene, se artikkelen Avvisningsgrunner.

Hva kan jeg oppnå ved å klage?

Reaksjoner

Om Disiplinærnemnden etter en vurdering av klagen kommer til at advokaten har handlet i strid med god advokatskikk, vil Disiplinærnemnden gi en reaksjon. Advokaten kan få kritikk, irettesettelse eller advarsel, hvor advarsel er den strengeste reaksjonen.

Tilbakebetaling av salær

Om klagen gjelder salær, kan Disiplinærnemnden beslutte at salæret skal reduseres eller bortfalle helt. Advokaten må da tilbakebetale hele eller deler av salæret.

Disiplinærnemndens avgjørelse om tilbakebetaling av salær har tvangskraft. Det betyr at du kan gå til namsfogden for å få hjelp til å kreve beløpet. Dette gjelder bare om advokaten ikke tilbakebetaler beløpet i tråd med Disiplinærnemndens beslutning.

En salærklage vil ikke ha innvirkning på forfallsdatoen på en ubetalt faktura fra advokaten. Det betyr at det kan løpe gebyr og renter på beløpet. Disiplinærnemnden tar ikke stilling til disse.

Sakskostnader

Klageordningen er gratis, og sakskostnader kan bare tilkjennes klager.

At man har sakskostnader betyr at man har hatt utgifter i forbindelse med klagen. Man kan bare bli tilkjent saksomkostninger om klagen fører frem, altså om Disiplinærnemnden er enig i at advokaten har opptrådt i strid med god advokatskikk eller krevd for høyt salær.

Krav om dekning av sakskostnader må fremsettes i klagen, og det må dokumenteres at man har hatt utgifter. Det betyr at man ikke kan kreve å få dekket sakskostnader etter at saken er ferdighandlet.

Hvordan skriver jeg en klage?

Klageteksten

Klagen bør være en kort og presis beskrivelse av det du klager på. Her finner du en veileder for hvordan klagen bør utformes: Hvordan skrive klage på advokat.

Dokumentasjonen

Det er partene selv som har ansvaret for å opplyse saken og dokumentere sine påstander. De opplysningene du gir må belyse hvorfor du mener at de advokatetiske reglene er brutt, eller hvorfor salæret bør reduseres eller tilbakebetales. Du skal bare legge ved dokumenter som belyser klagesaken, eksempelvis oppdragsbekreftelsen, e-poster, tekstmeldinger og timelister. Om klagen gjelder salæret, må du opplyse om du har ubetalte regninger hos advokaten.

Husk også at:

  • Vedleggene må presenteres på en ryddig måte, og benevnes “Vedlegg 1”, “Vedlegg 2” osv.
  • Du kan laste opp inntil 9 filer som vedlegg- maksimalt 5 MB per fil
  • Vi anbefaler PDF og JPEG, men Word, Excel og PNG kan brukes
  • Lydfiler, videofiler og lenker til nettsider kan ikke lastes opp. Transkribering kan legges ved.

Vi anbefaler å lagre klagen før den sendes inn. Da kan du kontrollere at alle vedleggene er med. Antall filer som lastes opp og størrelsen på disse vil påvirke hvor raskt innsendelsen går.

Dokumenter som inneholder personopplysninger bør begrenses, særlig om det ikke er dine egne personopplysninger. Se artikkel Prosessen i en klagesak for mer informasjon om dette.

Alle innleggene i klagesaken og dokumentasjonen skal være på norsk. Dokumenter på engelsk eller et annet skandinavisk språk vil likevel bli godtatt. Klager må selv sørge for at dokumenter på andre språk blir oversatt før innsendelse.

 

 

 

Del denne artikkelen: