Hva betyr arvelovens paragraf 29, 1 ledd?

Svar:

Første ledd regulerer det alminnelige skifteoppgjøret når hele uskifteformuen deles etter lengstlevende ektefelles død, og hvor uskifteformuen besto av bare felleseiemidler. I de fleste tilfeller blir uskiftebo skiftes på denne måten. Uskifteformuen skal i slike tilfeller deles likt mellom de to gruppene av arvinger – en halvpart til førstavdødes arvinger og en halvpart til lengstlevendes arvinger. De fleste uskiftetilfellene er uskifte med felles livsarvinger. Da er det de samme arvingene på begge sider. I slike tilfeller vil arvingene som regel ikke ha behov for å gjøre noe skille mellom farsarv og morsarv. I og med at det ikke lenger er noen arveavgift, vil heller ikke beregning av arveavgift nødvendiggjøre noen oppsplitting av arven i slike tilfeller.

Men er det særkullsbarn, må man dele i to, for det er da ulike arvinger på hver side. Det deles altså i to "grener" - en etter førstavdøde og en etter lengstlevende. Så kan det være ulikt antall arvinger etter hver av de avdøde ektefellene.