Rett til fri rettshjelp

Fri rettshjelp blir ikke gitt automatisk. Du må søke til fylkesmannen i fylket ditt for å få slik støtte. Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad. Vær også klar over at rettighetene dine kan endre seg underveis i løpet av en sak dersom den økonomiske situasjonen din blir forandret.

Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd. Fri rettshjelp kan dekke både utgifter i forbindelse med rettssaker (fri sakførsel) og annen advokatbistand (fritt rettsråd).

Når du går til en advokat, er advokaten forpliktet til å informere deg om fri rettshjelp dersom det kan tenkes at du kommer inn under ordningen. I enkelte saker har advokatene selv myndighet til å innvilge fritt rettsråd. Spør gjerne advokaten på forhånd om han eller hun tar oppdrag som betales av staten gjennom fri rettshjelp.

I de aller fleste tilfeller vil det være advokaten din som søker om fri rettshjelp på dine vegne. Nærmere informasjon om hvordan du søker fri rettshjelp, får du hos fylkesmannen eller ved å kontakte advokat.

Fri rettshjelp uavhengig av egen inntekt og formue

I enkelte saker kan du få fri rettshjelp uavhengig av hva slags økonomi du har, og uten å betale egenandel. Dette gjelder blant annet i følgende saker:

• Enkelte saker etter utlendingsloven og statsborgerloven.
• For den som er part i sak hvor barnevernet har fattet inngripende midlertidig vedtak, men vedtaket ikke blir etterfulgt av barnevernet starter fortsettelse til sak.
• For den som er part i sak der barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles i fylkesnemda, men hvor saken likevel ikke blir oversendt til fylkesnemda.
• Der det oppnevnes advokat for barnet i en barnefordelingssak.
• For siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning.
• Saker der voldsofre krever  erstatning av gjerningspersonen.
• Enkelte saker for vernepliktige i førstegangstjeneste.
• Til den som har vært utsatt for seksualforbrytelser, tvangsekteskap, menneskesmugling, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. Det samme gjelder for dem som har vært utsatt for brudd på kontaktforbud eller utvisningsvedtak.
• Til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan, men hvor saken ikke er anmeldt

Fri rettshjelp med behovsprøving og egenandel

I en del saker kan du søke om behovsprøvd fri rettshjelp. Dette gjelder først og fremst i:

• Ekteskaps- og familiesaker (saker om felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter ugift samliv og saker om foreldreansvar/daglig omsorg og samværsrett)
• Arbeidssaker i forbindelse med oppsigelse/avskjed
• Oppsigelse i husleieforhold
• Erstatning for personskade eller tap av forsørger
• I enkelte klagesaker om trygd

Behovsprøving – hvor mye kan du tjene?

Hvor høy inntekt og formue du selv og eventuelt også ektefellen/samboeren din har, er avgjørende for om du kan få fri rettshjelp i disse sakene.

For å få fri rettshjelp må du som hovedregel ikke ha årlig bruttoinntekt over 350 000 kroner eller nettoformue over 150 000 kroner.

Har du ektefelle/samboer, blir økonomien vurdert samlet. Inntektsgrensen er 540 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi.

Dersom søknaden gjelder en konflikt der ektefellen eller samboeren din er motpart, er det bare din egen økonomi som blir vurdert. Men har du fått ny samboer, blir din og din nye samboers inntekt vurdert sammen og må ikke overstige samlet bruttoinntekt på 540 000 kroner.

Først når advokatbistanden blir ansett for å være betydelig i forhold til den inntekten du har, kan det bli gitt dispensasjon fra disse inntektsgrensene.

Egenandelen – hvor mye må du betale selv?

Advokatene er pålagt å kreve inn en egenandel i disse sakene, og denne egenandelen kan bli innkrevd på forskudd. Tjener du mindre enn 100 000 kroner i året, slipper du likevel å betale egenandelen. Du skal heller ikke betale egenandel i saker der du får fri rettshjelp uavhengig av inntekt (uten behovsprøving).

For tiden er egenandelene følgende:

• I saker som gjelder rådgivning utenfor rettssak (fritt rettsråd) utgjør egenandelen 1215 kroner. Beløpet tilsvarer den offentlige timesatsen (salærsatsen) advokatene får i slike saker.
• I saker som går for domstolene (fri sakførsel), skal du selv betale 25 prosent av kostnadene, oppad begrenset til åtte ganger salærsatsen, noe som tilsvarer 9720 kroner.

Fri rettshjelp – dette bør du være klar over

Selv om du har fått innvilget fri rettshjelp, kan du bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger dersom du taper rettssaken.

Din økonomiske situasjon kan komme til å endre seg mens saken pågår. Selv om du hadde krav på fri rettshjelp da saken startet, kan økt inntekt eller økt formue føre til at du ikke lenger omfattes av ordningen. I slike tilfeller kan staten frata deg støtten, eventuelt kreve tilbake støtte som allerede er utbetalt.

Det kan også hende at økonomien din blir svekket underveis i saken slik at du blir kvalifisert for fri rettshjelp. I så fall er det viktig å søke om fri rettshjelp i etterkant. Staten vil i slike tilfeller kunne etterbetale støtte.

Selv om det er satt en inntekts- og formuesgrense, er det åpnet for en viss skjønnsmessig vurdering av den økonomiske situasjonen. Regelverket er komplisert, og det kan være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad.

Unntaksvis kan det også bli innvilget fri rettshjelp i andre typer saker enn de som er nevnt ovenfor. Dette gjelder saker som har spesielt stor innvirkning på søkerens velferd.

Som du ser, kan det noen ganger være vanskelig å vite om du har krav på fri rettshjelp.

Er du i tvil om du har krav på fri rettshjelp, søk!