Gjerde i strandsonen – kompromiss om gjerde

Evas utgangspunkt var at stranden var en del av hennes hage, og hun mente at hun hadde rett til å sette opp både gjerde og skilt for å beskytte sitt privatliv. Hun satte opp gjerdet og skiltet uten å spørre kommunen på forhånd.

Fri ferdsel i utmark

Da kommunen krevde gjerdet og skiltet fjernet, og truet med bøter, tok Eva kontakt med advokat. Advokaten fortalte at retten til fri ferdsel i utmark står sterkt i Norge, og at mange eiere av boliger og fritidsboliger har fått pålegg om å rive tilsvarende stengsler. Han viste også til at andre grunneiere hadde fått store bøter for å ha brutt kommunens frister for å fjerne gjerder.

Advokatens råd til Eva var å innlede en dialog med kommunen, for å se om det var grunnlag for å finne en løsning begge parter kunne leve med.

Strid med betingelsene for allmenn ferdsel

Før møtet med kommunen dokumenterte Eva den støyplagen hun mente hun var utsatt for, ved å ta opp video av både barnefamilier som brukte stranden om dagen og ungdommer som både slo opp telt og hadde fester om kvelden og natten. I møtet med kommunen viste Evas advokat videoopptakene, for å dokumentere at allmennhetens bruk av stranden var til plage og sjenanse for grunneier, og dermed i strid med betingelsene for allmenn ferdsel.

Kommunen aksepterte at bruken av stranden var til sjenanse for Eva, men stod på sitt krav om at gjerdet måtte fjernes. Et av kommunens viktigste argumenter var at det gikk en sti over eiendommen som i praksis var sperret av Evas nye gjerde. Løsningen ble at Eva flyttet gjerdet slik at det gikk 15 meter fra hennes bolig. I tillegg satte kommunen opp skilt om at telting var forbudt og ville medføre bøter. De nattlige festene opphørte etter at Eva hadde tilkalt politiet ved et par anledninger.

Du finner advokater med kompetanse på nabokonflikter på «Finn advokat».