Ulovlig nedlasting – det kan bli dyrt med ulovlig nedlasting
Åndsverkloven sier at det er ulovlig å utnytte andres åndsverk uten avtale med den som har opphavsretten. Stadig flere kopierer tekster, bilder, musikk, film og datamaskinprogrammer når de lager hjemmesider eller blogger, uten å ha tillatelse fra opphavsmannen. Dette er som en hovedregel ulovlig.
Det er ingen unnskyldning at du laster ned for eksempel en film noen andre ulovlig har lagt ut på sine hjemmesider. Ved overtredelse risikerer man bøter eller fengsel i inntil tre måneder (ved spesielt grove overtredelser er strafferammen tre år). I tillegg risikerer man å måtte betale erstatning.
Hva er et åndsverk?
Åndsverkloven stiller krav til hva som kan betegnes som åndsverk. Det man skaper, må ha såkalt «verkshøyde». Grensen for verkshøyden er noe uklar. Et dikt, maleri eller foto laget av en kunstner vil normalt ha verkshøyde, mens et foto du som privatperson har tatt i hagen din, sjelden vil bli ansett for å ha verkshøyde. Også fotografier som ikke er åndsverk, har en viss beskyttelse etter åndsverkloven.
Det er egne regler for bearbeidede verk. Til en viss grad kan man ta andres åndsverk og bearbeide dem, for eksempel ved å lage fotomontasje eller dataprogrammer. Her er det viktig å spørre den som har laget det opprinnelige åndsverket, om tillatelse.
Når det gjelder tekst, åpner bestemmelsene om sitatrett for at du kan sitere kortere utdrag ordrett hvis du oppgir kilden.
Konflikter om nedlastede bilder
Det er atskillige konflikter knyttet til bruken av pressefotografier. Bildebyråene bruker egne dataprogram for å følge med på om noen bruker deres bilder uten avtale eller i strid med avtalen.
Billedbruk kan være problematisk på flere måter. Fotografier kan normalt ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra de personer som blir avbildet. Du kan med andre ord ikke legge ut bilder av naboen på hjemmesiden din, uten at naboen har gitt samtykke. Det gjelder et unntak for fotografier som har «aktuell og allmenn interesse».
Malerier, skulpturer og arkitektur kan også være opphavsrettslig beskyttet, og du kan ikke uten videre publisere bilder av disse. Hvis du selv blir fotografert eller filmet og opplever at dette brukes uten ditt samtykke, kan du ha krav på at bruken stanses eller at du mottar betaling for bruken.
Strid om retten til dataprogram
Opphavsretten til datamaskinprogrammer som en programmerer ansatt i et datafirma har skapt etter arbeidsgivers anvisninger, går etter åndsverkloven automatisk over til arbeidsgiver. Denne regelen gjelder kun for datamaskinprogrammer og ikke for andre typer åndsverk, som avisartikler skapt av journalister.
Rettspraksis viser at det kan oppstå konflikter hvis en programmerer har laget et datamaskinprogram på sin «fritid», og ønsker opphavsretten til produktet. Dette er en komplisert juridisk problemstilling fordi det er en uklar grense mot datamaskinprogrammer skapt etter arbeidsgivers anvisninger. Situasjonen er gjerne at programmet lages på en datamaskin kjøpt av arbeidsgiver og med arbeidsgivers programvare.
For å unngå slike problemer, bør man få et forhåndssamtykke av arbeidsgiver dersom man planlegger å programmere på fritiden.
Domenespekulasjon
Flere privatpersoner har spekulert i å registrere en rekke domenenavn som inneholder kjente varemerker, bedriftsnavn eller navn på universitet. Eksempelvis registrerte en privatperson adressen www.uis.no, som senere ble ønsket benyttet av Universitetet i Stavanger. I dette tilfellet måtte Universitetet i Stavanger kjøpe domenet fra privatpersonen. I andre tilfeller har privatpersoner registrert mer eller mindre kjente varemerker, og det har oppstått tvist om hvem som har retten til å bruke domenenavnet.
Hovedregelen er at hvis man registrerer et domenenavn som inneholder et varemerke eller et innarbeidet navn man ikke har rett til, kan varemerkeinnehaveren kreve domenenavnet slettet eller overført til seg.
Du finner advokater med kompetanse på IT og Internett på «Finn advokat».