DNA-test avgjør farskap

Når et barn blir født i et registrert samboerforhold, kan morens samboer sende melding om farskap til folkeregistret uten at moren medvirker. Barnets mor må eventuelt reise rettssak innen tre måneder hvis hun ønsker å få avkreftet samboerens farskap. Saken avgjøres ved DNA-tester.

Fra 1. juli 2016 er tidsfristene i barneloven § 6 for å reise sak om farskap opphevet. Tidsfristene ble opprinnelig opphevet i 2003, men ble gjeninnført fra 1. januar 2014.

Far kan ikke nekte DNA-test

Den vanligste misforståelsen ved farskapssaker er at barnets mor, far eller påståtte far kan si nei til DNA-test. Hvis en av partene nekter at det tas DNA-test av seg selv eller barnet, vil retten bestemme at det skal tas en test. Hvis en av partene nekter å følge et pålegg fra retten, kobles politiet inn for å sørge for at det tas de nødvendige tester.

Ektemenn som mener de ikke er far til sin kones barn, vil likevel bli registrert som barnets far, med mindre de tar ut separasjon før barnet blir født. Menn som har påtatt seg farskapet til et barn, men ikke er biologisk far til barnet, risikerer å betale bidrag for barn som ikke er sine. I en slik situasjon kan man gå rettens vei og kreve tilbakebetaling av bidrag fra staten, men man får ikke erstatning for tap man har hatt hvis man for eksempel har sagt nei til jobbmuligheter for å ta seg av barn det senere viser seg at ikke er ens egne.

Du finner advokater med kompetanse på barn og foreldre på «Finn advokat».