Taper trygderettigheter ved flytting

Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er kompliserte. Advokater anbefaler en grundig sjekk av regler og rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. NAV Internasjonalt kan gi råd og veiledning til den som planlegger langvarige utenlandsopphold. Les også vår artikkel om hjemmekontor i utlandet her. 

To viktige grenser ved flytting til utlandet

Hovedregelen er at du mister medlemskapet i trygden hvis du skal opphold deg i utlandet i 12 måneder eller mer. Du mister også ditt trygdemedlemskap hvis du er i utlandet mer enn seks måneder i året i to eller flere år på rad. Dette er en problemstilling som er aktuell for en del pensjonister som velger å bo i varmere strøk i vinterhalvåret. Begge disse reglene gjelder selv om du har bolig i Norge, opprettholder statsborgerskapet og betaler skatt til fedrelandet.

Når du er medlem av folketrygden som bosatt i Norge, kan du oppholde deg i utlandet i inntil 12 måneder i strekk, og fortsatt være medlem av folketrygden. Men dersom du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet ditt i folketrygden. Du mister også medlemskapet ditt dersom du oppholder deg i utlandet mer enn 6 måneder hvert år i to eller flere påfølgende år. Dette innebærer at du kan pendle mellom Norge og utlandet og være i utlandet i inntil 6 måneder i to eller flere år uten at du mister medlemskapet i folketrygden. Når det gjelder hvilke stønader du har krav på ved opphold i utlandet, må du se på vilkårene for de enkelte stønadstyper. Dersom du mister medlemskapet i folketrygden ved opphold i utlandet, bør du undersøke om du kan ha rett til frivillig medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Unntakene er hvis du arbeider i utlandet eller tar hyre på et skip registrert i utlandet. Da mister du medlemskapet i folketrygden også ved utenlandsopphold som varer kortere enn 12 måneder, med mindre arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift til Norge.

Får tilbake medlemskapet når man flytter til Norge

Har du bodd i utlandet og mistet medlemskapet ditt i folketrygden, vil du få tilbake medlemskapet så snart du flytter tilbake til Norge. Det er imidlertid viktig å være klar over at en del rettigheter i folketrygden forutsetter at du har vært sammenhengende medlem i lang tid før du får rett til ytelsen. Et eksempel på dette er uføretrygd. For rett til uføretrygd må du som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i fem år rett før du blir ufør, jf. folketrygdloven § 12-2 første ledd, noe som kan medføre at du står uten rett til uføretrygd hvis du f. eks. kommer til skade tre år etter å ha flyttet tilbake til Norge. Det gjelder imidlertid spesielle regler for den som har bodd/arbeidet i et EØS-land, hvis man er blitt ufør før fylte 26 år, har vært ute av trygden i mindre enn fem år etter fylte 16 år mm.

Hvis du flytter til utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Frivillig medlemskap krever at du betaler. Hvis du får innvilget medlemskap, kan du  velge mellom enkelte kombinasjoner av hva slags trygdeytelser du skal ha rett til. Hvor mye du må betale i trygdeavgift ved frivillig medlemskap i utlandet, avhenger av flere faktorer. Blant annet vil det avhenge av om du bare skal ha rett til helsetjenester, om du skal ha krav på sykepenger, og om du skal opparbeide rett til pensjon i den norske trygden. Videre avhenger avgiftssatsene også av om du har en arbeidsgiver som skal betale arbeidsgiveravgift eller ei. Om du bor i eller utenfor EØS-området kan også ha betydning. NAV kan informere nærmere om hvilke avgiftssatser som gjelder til enhver tid.

Mange trygdeavtaler ved flytting til utlandet

Norge har inngått trygdeavtaler med en rekke land. Den viktigste er EØS-avtalen fra 1994. Avtalen inneholder bestemmelser om både pensjons- og stønadsrettigheter. Hensikten med disse bestemmelsene er at statsborgere i EØS-land ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter ved å flytte fra et EØS-land til et annet.

Ved arbeid og opphold innen EU/EØS er hovedregelen at en yrkesaktiv person skal være omfattet av trygdeordningen i det landet arbeidet utføres. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende er bosatt eller hvor arbeidsgiver har sitt tilholdssted. En person som bor i Norge og er medlem i folketrygden som bosatt her, går ut av folketrygden dersom han eller hun tar arbeid i et annet EU/EØS-land.

Det finnes særlige regler for arbeidstakere som sendes ut av sin arbeidsgiver i «hjemlandet» for midlertidig å utføre arbeid for denne arbeidsgiveren i et annet EU/EØS-land. Man opprettholder da medlemskapet i folketrygden under arbeidsoppholdet i det andre EU/EØS-landet såfremt oppholdet ikke skal vare mer enn 24 måneder. Det er også spesielle regler for arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere land. Slike arbeidstakere skal fortsatt være tilknyttet bostedslandets trygdeordning, forutsatt at vedkommende utfører en vesentlig del av sitt arbeid der. I motsatt fall blir vedkommende tilknyttet trygdeordningen i det land arbeidsgiveren er hjemmehørende.

Ikke-yrkesaktive omfattet av trygdeloven i bostedslandet

Ikke-yrkesaktive personer skal være omfattet av trygdelovgivningen i bostedslandet. Når det gjelder spørsmålet om hvor man er å anse som bosatt, er det viktig å være klar over at EU/EØS-reglene (forordning 883/2004) har et annet bostedsbegrep enn folketrygden. Etter forordningen er varigheten av utenlandsoppholdet ikke avgjørende for hvor man skal anses som bosatt, men det skal foretas en konkret vurdering av hvor vedkommende har sentrum for sine livsinteresser. I tilfeller der forordningens regler gir et annet resultat enn folketrygdens regler, har forordningen forrang. Etter folketrygden beholder en person sitt medlemskap ved midlertidig opphold i utlandet på opptil 12 måneder. Men en ikke yrkesaktiv person som etter forordningens regler må anses som bosatt i Norge, opprettholder sitt norske medlemskap selv om vedkommende faktisk skal oppholde seg i utlandet i mer enn 12 måneder. Tilsvarende vil en ikke yrkesaktiv person som etter forordningen blir å anse som bosatt i et annet EU/EØS-land, miste medlemskapet i folketrygden i folketrygden selv om utenlandsoppholdet skal vare kortere tid enn 12 måneder. Reglene på dette området er derfor kompliserte.

Ved opphold i utlandet kan en ikke-yrkesaktiv person som mister sitt pliktige medlemskap i folketrygden, søke om frivillig medlemskap dersom det kan fremlegges dokumentasjon på at han/hun ikke blir dekket av trygdeordningen i det nye bostedslandet. Lengden på et frivillig medlemskap blir vurdert individuelt. En person som etter forordningen blir pliktig trygdedekket i et annet EØS-land, kan normalt ikke gis frivillig medlemskap i folketrygden.

Som følge av adgangen til å inngå særavtaler med andre land, er det mulig å opprettholde medlemskap i norsk trygd utover det hovedreglene i forordningen tilsier. For nærmere detaljer her bør du kontakte NAV eller andre som kjenner reglene.

Retten til alderspensjon ved flytting til utlandet

Hvis du flytter til utlandet, stanser du i utgangspunktet opptjeningen av alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil fortsette opptjeningen av pensjon, må du søke frivillig medlemskap, og betale en ganske betydelig tilleggsavgift til folketrygden. NAV kan informere om de gjeldende satsene.

Nordmenn som bor og arbeider i utlandet, kan opparbeide seg rett til pensjon i landet der de bor. Trygdemyndighetene i hvert enkelt land vil kunne svare på spørsmål om hvilke rettigheter du opparbeider, og hva du eventuelt må gjøre for å sikre rettighetene dine. Hvis du bor og arbeider i et EU- eller EØS-land, vil du i de aller fleste tilfeller opparbeide deg rett til pensjon fra dette landet.

Pensjonister som flytter til utlandet, beholder i utgangspunktet retten til norsk alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen kan eksporteres helt fritt hvis du flytter til et EU/EØS-land eller et annet land Norge har inngått trygdeavtale med. Flytter du til et land Norge ikke har trygdeavtale med, kan du som en hovedregel ta med deg pensjonen din hvis du har bodd i Norge i mer enn 20 år etter at du fylte 16 år. Disse reglene gjelder både for dem som har full opptjeningstid i folketrygden og for dem som for eksempel har jobbet deler av karrieren i utlandet og dermed ikke har opparbeidet seg maksimal alderspensjon fra folketrygden.

Uførepensjon og uførestønad ved flytting til utlandet

Reglene for å få uførepensjon er noe strengere enn reglene for alderspensjon. Hovedregelen er at du fortsatt må være medlem i folketrygden for å få uførepensjon, det vil si at du enten må bo i Norge eller være frivillig, betalende medlem. Det er tre viktige unntak fra denne hovedregelen:

Kravet om medlemskap gjelder ikke hvis du flytter til et EU/EØS-land. EØS-avtalen gir deg rett til de samme ytelsene uavhengig av hvilket EU/EØS-land du bor i.

Hvis du har minimum 20 års botid i Norge (etter fylte 16), får du uførepensjon selv om du ikke er medlem av folketrygden, noe som i praksis betyr at du kan ta med deg uførepensjonen ved flytting til utlandet.

Personer med under 20 års botid har rett til tilleggspensjon og en grunnpensjon som beregnes på grunnlag av hvor mange år de har opptjent tilleggspensjon. Du kan dermed ta med deg deler av trygderettighetene til utlandet selv når du har under 20 års botid og flytter til et land utenfor EU/EØS-området.

Advokatenes sjekkliste ved flytting til utlandet

Advokatenes sjekkliste for nordmenn som vurderer å flytte til utlandet, inneholder følgende hovedspørsmål:

• Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
• Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
• Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
• Hvilke ytelser må du selv betale for?
• Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
• Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
• Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
• Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter?

I tillegg råder advokatene deg til å kontakte NAVs internasjonale kontor og be om relevant skjema i E 100-serien. Dette avklarer f. eks. hva slags ytelser du får, hvor du skal betale trygdeavgifter mm. . NAV Internasjonalt har også informasjon om reglene i det enkelte land. Skal du til EØS-området bør du også skaffe Europeisk Helsetrygdkort fra HELFO. Det gir deg rett til samme behandling og betingelser som landets egne innbyggere.

Du finner advokater med kompetanse på trygderettigheter på «Finn advokat».