Min datter ønsker ikke samvær med meg
Min datter ønsker ikke samvær med meg. Jeg røyker ikke, drikker ikke og har aldri utsatt henne for omsorgssvikt, men jeg kan ikke gi henne den luksusen som far kan - til tross for mye drikking og ingen emosjonell omsorg. Hun begynner på videregående skole neste år. Jeg kan flytte til den kommunen så hun kan bo hos meg, hvilket hadde vært det beste for henne ettersom hun sliter med psykiske utfordringer. Likevel holdes jeg utenfor. Kan bidrag fortsatt kreves? Og hva kan jeg gjøre? Familievernkontoret hjalp ingenting.
Svar:
Dersom familievernkontoret ikke klarer å løse dette, så kan det være krevende å få til noe når hun er så stor at hun er klar for å begynne på videregående skole. Såpass store barn bestemmer i veldig stor grad selv om de vil på samvær eller ikke.
Har dere forsøkt å snakke med helsesykepleier på skolen? De kan ofte hjelpe barn og unge med å sette ord på hva som er vanskelig og hva som skal til for at de skal ønske å være sammen med begge foreldre.
Jeg tenker at dette i liten grad er en sak som egner seg til å bli løst ved domstolsbehandling, eller ved bruk av advokat, men at det handler mer om det relasjonelle og at man må forsøke å få til en dialog og avklare hvorfor hun ikke ønsker å komme på samvær, og forsøke å se om man kan få til en endring. Ofte kan man begynne i det små, treffes litt, gjøre noe hyggelig sammen uten press om overnatting, så kan det hende at det løsner etter hvert.