Kan min far overta huset han eier sammen med samboeren?
Min far og hans samboeren eier huset 50/50. Han har bygget huset ved siden av barndomshjemmet sitt og bor nær sin mor, som han hjelper jevnlig. Han vedlikeholder huset og betaler majoriteten av faste utgifter. Forholdet er over, men han tør ikke avslutte det i frykt for å miste huset. Hun er uføretrygdet, nekter å flytte. Han har ikke råd til rettssak. Hun har utsatt han og hans barn for psykisk vold. All hennes familie bor langt unna. Kan han overta huset?
Svar:
Når et sameie mellom to eller flere parter skal oppløses og partene ikke er enige om noe annet, er det reglene i sameieloven som i utgangspunktet regulerer oppløsningen. For personer som i minst to år har bodd sammen i husstandsfellesskap uten å være gift, er det imidlertid gitt spesielle bestemmelser i husstandsfellesskapsloven. Dersom det er slik at din far og samboeren har bodd sammen i minst to år, vil dette spørsmålet altså kunne reguleres av husstandsfellesskapsloven.
Det følger av denne loven § 3 at han kan overta hans samboers andel av eiendommen, dersom sterke grunner taler for det. Det må da foretas en interesseavveining mellom din fars og din fars samboers interesser, og det må være slik at det skal være en klar overvekt av hensyn som taler for at din far får rett til å overta boligen på bekostning av hans samboer.
Familiemessig tilknytning alene, slik at det er et barndomshjem (eller ved siden av barndomshjemmet) vil som regel ikke være nok. Dersom det imidlertid kan sies at din far har et særskilt behov for å bo på denne eiendommen, kan det være et hensyn som tillegges vekt. Dersom hans mor er helt avhengig av hjelp fra han, og det at han flytter vanskeliggjør denne hjelpen, kan det potensielt være et vektig hensyn.