Spesialundervisning – rett til spesialundervisning i skolen
Opplæringsloven sier at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Reglene er ikke koblet til noen spesiell funksjonshemning eller læreproblem.
Det er skolens og lærerens ansvar å vurdere om elever trenger spesialundervisning. Før undervisningen settes i gang, skal skolen kontakte foreldrene, slik at skole og foreldre kan diskutere elevens behov i fellesskap.
Vanskelige grensetilfeller ved spesialundervisning
Tall fra 2005 kan tyde på at en del elever ikke får den spesialundervisningen de har krav på etter loven. Fylkesmennene behandlet 628 klagesaker som gjaldt mangelfull eller manglende spesialundervisning i 2005. Under halvparten av de som klaget, fikk medhold. I realiteten var det adskillig flere klager, fordi en del saker løser seg i kommunen før de kommer til fylkesmannsnivå.
Det er en rekke årsaker til at elever kan ha behov for spesialundervisning. Ulike typer funksjonshemming, dysleksi og atferdsproblemer som følge av ADHD, er vanlige årsaker til at elever trenger spesialundervisning.
Advokater med erfaring fra saker som gjelder spesialundervisning, bekrefter at foreldrene i mange tilfeller selv må stå på for å få den spesialundervisningen barna trenger. De forteller også at det er grensetilfeller der det er vanskelig å få gjennomslag for krav om spesialundervisning. Dette kan blant annet gjelde elever med svekket syn eller hørsel.
Sakkyndig vurdering før spesialundervisning
Foreldre som mener at deres barn ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen, kan ta kontakt med skolen og be om en sakkyndig vurdering. Hvis eleven eller foreldrene ber om en slik vurdering, skal skolen normalt sørge for at den blir gjennomført. Den sakkyndige vurderingen gjelder både spørsmålet om eleven får tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet og hva slags spesialundervisning som eventuelt er nødvendig.
Dersom den sakkyndige vurderingen viser at eleven trenger spesialundervisning, skal skolen sende en søknad til kommunen/fylkeskommunen. Søknaden skal inneholde en konkret anbefaling av hvilke opplæringstilbud og tiltak som bør settes inn. Eleven og foreldrene skal alltid samtykke til at det søkes om spesialundervisning og har rett til å se både søknaden og den sakkyndige vurderingen.
Avslag på søknad om spesialundervisning
Hvis man får avslag på søknad om spesialundervisning, kan man klage til fylkesmannen etter forvaltningslovens regler om klage på enkeltvedtak. Det samme gjelder hvis man får tildelt mindre eller noe annet enn det som er anbefalt, for eksempel et opplegg med færre timer. Man kan også kreve en ny sakkyndig vurdering.
En klage på vedtak om spesialundervisning skal rettes til kommunen, som har plikt til å vurdere sitt eget vedtak på nytt før de oversender saken til fylkesmannen. Fristen for å klage på et vedtak om spesialundervisning er tre uker fra det tidspunktet man fikk vite om utfallet av søknaden.
Spesialundervisningens kvalitet
Kommunene kan enten fatte vedtak om en konkret plan for spesialundervisningen eller gi skolen frihet til å legge opp undervisningen.
Foreldre kan noen ganger oppleve at det blir iverksatt mange ulike tiltak og at det derfor kan være vanskelig å vurdere om eleven faktisk får den spesialundervisningen han eller hun trenger. Foreldre kan også oppleve at skolen hevder at elevens behov dekkes gjennom den ordinære tilpassede opplæringen som alle elever har krav på.
Advokater med erfaring fra saker som gjelder spesialundervisning, anbefaler at man følger nøye med på elevens faktiske utbytte av undervisningen, og ber om en revurdering hvis tilbudet ikke fungerer. Hvis undervisningen ikke gir det nødvendige utbyttet, kan foreldre kreve en ny sakkyndig vurdering.
Du finner advokater med kompetanse på utdanning på «Finn advokat».