Barns rettigheter

Spør som stemor. Vi har ungen annenhver helg og betaler barnebidrag. Mor mener vi ikke får ta med hennes klær fra barnehagen under henting (må ha med eget skift), og heller ikke får med medisiner (sier vi skal hente ut nytt på apotek) da alt dette står på mor. Jeg mener dette er ungen sine eiendeler. Føler dette vil bli påvirkning for ungen å måtte skifte i barnehage fordi det er "mammas ting".

Stesønnen min på 14 flyttet til oss for ca 2 mnd siden, og han ønsker sterkt å ta med seg sine ting fra mor. Klær, ps4, pc osv. Mor sier at dette er hennes fordi det er hun som har kjøpt det til han. Finnes det noen regler for dette? Far har hele tiden betalt bidrag etter sats fra NAV. Vi fikk tilbud om å kjøpe klærne hans for 8000 kr, noe vi mener ikke er aktuelt. Hun krever også tilbakebetaling for tlf hans som han har gitt tilbake til mor, og for klær han hadde på seg da han kom til oss.

Jeg har et spørsmål angående min biologiske far. Er det mulig å frasi hans farskap slik at jeg slipper å komme i kontakt med den siden av familien igjen, hvis noe skulle innebære arv ol.? Han skylder meg og staten barnebidrag som ikke ble betalt fullt ut da jeg var under 18 år. Hva vil skje med dette hvis førstnevnte er mulig? Jeg ønsker ikke å forholde meg til min biologiske farsside i fremtiden, og at min morsside må det samme hvis noe hender meg personlig.

Hvilket ansvar har man for egne barn utenom avtalt samvær? Skal bostedsforelder stå for all oppfølging og daglig omsorg når barnet er på samvær? Stort sett har begge foreldre foreldreansvar. Men hva betyr det i praksis? Som enslig forsørger så vil jeg tolke det sånn at samværsforelder kun har samvær med barna og plikt å gi omsorgen de trenger der og da. Hvis bostedsforelder pålegger samværsforelder ansvar/oppgaver utover sitt samvær, blir det da riktig å kalle seg enslig forsørger?

Jeg har et barn over 12 år som ønsker å bo fast hos meg, og ikke overnatte mer hos den andre forelderen pga mange negative hendelser som går på psyken løs. I tillegg har vi hatt dårlig samarbeid i flere år. Mest den andre forelderen som ikke samarbeider, noe jeg har bevis på. Den andre part nekter noe annet enn delt bosted og mener alt kan snakkes bort, men det har gått for langt for vår del. Hvordan er rettighetene våre her? Vil det gå vår vei i retten?

Min datter er 10 år. Hun har foreldre som har delt ansvar og botid. Hun har ønsker som hun vil ta opp med advokat da hun føler moren står i veien for hennes ønske om å gå på skole i utlandet. Hun føler at hun ikke får stimuli gode nok på skolen. Hun trenger hjelp fra person utenom familien. Hun har ingen tiltro til barnevernet.

Har to barn på 4 og 5 år som jeg har 50/50 fordeling på. I dag er det stor usikkerhet hos mange rundt Covid-19 og "vaksiner". Mor og jeg er på helt forskjellige plasser der. Mor synes det var bra og ville være først ute, liker og å gå med munnbind, type for stor. Jeg er ikke vaksinert, liker ikke injeksjonen og frykter i stor grad for barnas helse. Trenger at mor og jeg har dialog rundt dette. Hun nekter og avviser nedsettende. Hva kan jeg gjøre hvis jeg er bekymret deres helse?

Jeg har 50/50 delt bosted med ett barn. Vi har en detaljert samværsavtale. Ved noen tilfeller har far oppsøkt barnet i min uke på AKS/skoletid for å treffe barnet kort. Foreldrene (altså besteforeldre) har også oppsøkt barnet i min uke, kun kort møte. Det er barnet som forteller meg dette. Vi har ikke noen avtale om at slike møter er ok i den andres uker. Det er vel utenfor jus, men ubehagelig, fordi forholdet mellom meg og far har vært konfliktfylt. Hvordan forholde meg til dette?

Jeg sliter litt. Har en jente på 9 år som helst vil bo hos meg fulltid (mor) og av og til hos far. Vi har 50/50 ordning. Og er veldig gode venner. Men med at hun må bytte hjem annen hver uke av og til hver 3 uke sliter på henne. Hun føler hun blir tvunget til å være hos far og da koser hun seg ikke hos han. Prøver å forklare dette til far men da blir han dramatisk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil jo det beste for min datter.

Datteren min er snart 16 år. Hun bor 70% med faren sin. Moren hennes har PTSD så det er vanskelig å vite hva humøret hennes vil være, hun har synsproblemer så hun har sluttet å kjøre, hun sier til datteren sin at hun ikke har noen penger så hun kan ikke betale for noe og nekter å betale bidrag, med mindre staten tar det. Moren skal flytte leiligheter og har ikke diskutert dette med datteren eller vist henne leiligheten. Datteren min vil være 100% med meg og besøke moren. Kan hun velge det selv?

Selv om begrepet «mindreårig» har erstattet det som tidligere het «umyndig», så må du som er mindreårig forholde deg til myndighetsalderen i Norge. En mindreårig kan som hovedregel ikke binde seg selv ved rettslige handlinger eller råde over egne midler. Dette innebærer at du må frem til fylte 18 år forholde deg til dine foreldre […]

Opplæringsloven sier at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Reglene er ikke koblet til noen spesiell funksjonshemning eller læreproblem. Det er skolens og lærerens ansvar å vurdere om elever trenger spesialundervisning. Før undervisningen settes i gang, skal skolen kontakte foreldrene, slik at skole og […]