Barns rettigheter

I konflikt med min eksmann, har situasjonen med dattera kommet til at han har manipulert henne i det sterkeste da hun ikke vil snakke med meg lenger. Jeg skal ha samvær med henne og lurer på hva kan jeg gjøre i tilfelle far nekter meg å se dattera mi. Han har til nå nektet telefonkontakt med å si at det er dattera som ikke vil snakke med meg. Hva kan man gjøre hvis jeg kommer og hun ikke vil ha samvær ellers far nekter det med å si at det er barnet som ikke vil se meg? Hun er 11 år.

Har en gutt på 12 år som har et sterkt ønske om og flytte med meg og stemoren + 2 mindre søsken når vi skal flytte om 1 år. Han har delt 50/50 bosted no. Det er ca 45 min ifra moren der vi skal flytte, men avstanden er stor nok til at det ikkje blir mulig med 50/50 bosted med tanke på skolegang. Vet at moren kommer til å sette seg helt på bakbeina ,så er forberedt på at eg må ta dette videre. Men hvordan gjør eg dette? Og hva er mulighetene? Vil jo at det blir minst mulig belastning for han.

Kan en 16-åring bestemme at han ikke vil ha samvær med en av foreldrene. Kan bestemme bosted står det i lovverk, men at han/hun ikkje skal ha samvær i det hele? Mor støtter barnet og synest det er fint at det er hele tiden hos henne. Får jo selvsagt mer i bidrag også slik. Ingen vold, misbruk, rusmidler. Begge foreldre med høyere utdanning og etablerte hjem.

Sønn (8) har fått beskjed av mor om at jeg (stemor) og far ikke har noe med hva som skjer hos mor. Dette er barnet veldig iherdig på å fortelle oss selv om vi spør "har du det bra hos mamma? Hva har dere gjort i helgen?" Sønnen mener at han kan gjøre som han vil hos mor uansett situasjon, og mor virker ikke til å ta tak i noe, dette for å slippe å krangle. Dette har pågått siden mor og far gikk fra hverandre for 4 år siden. Er dette lov? Er det riktig? Hva kan man gjøre?

Spør som stemor. Vi har ungen annenhver helg og betaler barnebidrag. Mor mener vi ikke får ta med hennes klær fra barnehagen under henting (må ha med eget skift), og heller ikke får med medisiner (sier vi skal hente ut nytt på apotek) da alt dette står på mor. Jeg mener dette er ungen sine eiendeler. Føler dette vil bli påvirkning for ungen å måtte skifte i barnehage fordi det er "mammas ting".

Stesønnen min på 14 flyttet til oss for ca 2 mnd siden, og han ønsker sterkt å ta med seg sine ting fra mor. Klær, ps4, pc osv. Mor sier at dette er hennes fordi det er hun som har kjøpt det til han. Finnes det noen regler for dette? Far har hele tiden betalt bidrag etter sats fra NAV. Vi fikk tilbud om å kjøpe klærne hans for 8000 kr, noe vi mener ikke er aktuelt. Hun krever også tilbakebetaling for tlf hans som han har gitt tilbake til mor, og for klær han hadde på seg da han kom til oss.

Jeg har et spørsmål angående min biologiske far. Er det mulig å frasi hans farskap slik at jeg slipper å komme i kontakt med den siden av familien igjen, hvis noe skulle innebære arv ol.? Han skylder meg og staten barnebidrag som ikke ble betalt fullt ut da jeg var under 18 år. Hva vil skje med dette hvis førstnevnte er mulig? Jeg ønsker ikke å forholde meg til min biologiske farsside i fremtiden, og at min morsside må det samme hvis noe hender meg personlig.

Hvilket ansvar har man for egne barn utenom avtalt samvær? Skal bostedsforelder stå for all oppfølging og daglig omsorg når barnet er på samvær? Stort sett har begge foreldre foreldreansvar. Men hva betyr det i praksis? Som enslig forsørger så vil jeg tolke det sånn at samværsforelder kun har samvær med barna og plikt å gi omsorgen de trenger der og da. Hvis bostedsforelder pålegger samværsforelder ansvar/oppgaver utover sitt samvær, blir det da riktig å kalle seg enslig forsørger?

Jeg har et barn over 12 år som ønsker å bo fast hos meg, og ikke overnatte mer hos den andre forelderen pga mange negative hendelser som går på psyken løs. I tillegg har vi hatt dårlig samarbeid i flere år. Mest den andre forelderen som ikke samarbeider, noe jeg har bevis på. Den andre part nekter noe annet enn delt bosted og mener alt kan snakkes bort, men det har gått for langt for vår del. Hvordan er rettighetene våre her? Vil det gå vår vei i retten?

Min datter er 10 år. Hun har foreldre som har delt ansvar og botid. Hun har ønsker som hun vil ta opp med advokat da hun føler moren står i veien for hennes ønske om å gå på skole i utlandet. Hun føler at hun ikke får stimuli gode nok på skolen. Hun trenger hjelp fra person utenom familien. Hun har ingen tiltro til barnevernet.

Har to barn på 4 og 5 år som jeg har 50/50 fordeling på. I dag er det stor usikkerhet hos mange rundt Covid-19 og "vaksiner". Mor og jeg er på helt forskjellige plasser der. Mor synes det var bra og ville være først ute, liker og å gå med munnbind, type for stor. Jeg er ikke vaksinert, liker ikke injeksjonen og frykter i stor grad for barnas helse. Trenger at mor og jeg har dialog rundt dette. Hun nekter og avviser nedsettende. Hva kan jeg gjøre hvis jeg er bekymret deres helse?

Jeg har 50/50 delt bosted med ett barn. Vi har en detaljert samværsavtale. Ved noen tilfeller har far oppsøkt barnet i min uke på AKS/skoletid for å treffe barnet kort. Foreldrene (altså besteforeldre) har også oppsøkt barnet i min uke, kun kort møte. Det er barnet som forteller meg dette. Vi har ikke noen avtale om at slike møter er ok i den andres uker. Det er vel utenfor jus, men ubehagelig, fordi forholdet mellom meg og far har vært konfliktfylt. Hvordan forholde meg til dette?

Jeg sliter litt. Har en jente på 9 år som helst vil bo hos meg fulltid (mor) og av og til hos far. Vi har 50/50 ordning. Og er veldig gode venner. Men med at hun må bytte hjem annen hver uke av og til hver 3 uke sliter på henne. Hun føler hun blir tvunget til å være hos far og da koser hun seg ikke hos han. Prøver å forklare dette til far men da blir han dramatisk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil jo det beste for min datter.

Datteren min er snart 16 år. Hun bor 70% med faren sin. Moren hennes har PTSD så det er vanskelig å vite hva humøret hennes vil være, hun har synsproblemer så hun har sluttet å kjøre, hun sier til datteren sin at hun ikke har noen penger så hun kan ikke betale for noe og nekter å betale bidrag, med mindre staten tar det. Moren skal flytte leiligheter og har ikke diskutert dette med datteren eller vist henne leiligheten. Datteren min vil være 100% med meg og besøke moren. Kan hun velge det selv?

Besøksforbud mot mitt barn er opphevet for 3 uker siden, allikevel får jeg ikke ha sønnen min 50 % da faren "ikke ønsker dette". Gutten er 14 år, så han kan vel bestemme at han vil være hos meg den tiden jeg har i avtalen. Faren setter seg på bakbeina, så jeg har kun sett sønnen min 1 gang på 3 uker og da holdt han på å spolere det. Bør jeg kontakte advokat?

Jeg har barn med to forskjellige fedre med 10 års mellomrom. Jeg prøver å gjøre så jeg får hatt ungene likt jul/nyttår, men partene motstrider seg dette. Jeg jobber også i romjula, og denne faren har fri. Hadde jeg fått hatt julen slik at ungene var hos meg julaften og far nyttår, så hadde mine barn fått feiret sammen, og jeg hadde fått jobbet. Har søsken noen rettigheter som jeg kunne kommet med ift slike ting? De har ikke feiret sammen siden 2017, og er lei seg for det.

Bor fast hos mor og annenhver helg hos far samt samvær. Er 17 om 2 måneder, vil bo 100 % hos mor. Jeg oppfatter min far som rasist, sier ord som jeg tar som rasistisk, han har ikke gjort meg noe, men jeg føler meg usikker om jeg burde siden jeg vil fremdeles bo der osv.' Hos min mor er mine venner osv. Har jeg på 16 år og 10 mnd ''rett'' til å velge om jeg skal bo så og så mange prosent hos mor eller far og hvor lenge?

Har lyst til å vite litt om mors rettigheter eller foreldre generelt da har en datter på 13 i barnevernet og lurer litt på hva mine rettigheter som mor er og hennes nå som hun har fylt 13år.

Selv om begrepet «mindreårig» har erstattet det som tidligere het «umyndig», så må du som er mindreårig forholde deg til myndighetsalderen i Norge. En mindreårig kan som hovedregel ikke binde seg selv ved rettslige handlinger eller råde over egne midler. Dette innebærer at du må frem til fylte 18 år forholde deg til dine foreldre […]

Opplæringsloven sier at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Reglene er ikke koblet til noen spesiell funksjonshemning eller læreproblem. Det er skolens og lærerens ansvar å vurdere om elever trenger spesialundervisning. Før undervisningen settes i gang, skal skolen kontakte foreldrene, slik at skole og […]