Gjerde i strandsonen skaper konflikter

Den som ferdes i strandsonen, støter ikke sjelden på gjerder som går helt ned til eller ut i vannet, slik at det er vanskelig eller umulig å passere. Flaggstenger langt fra hytta eller boligen for å markere at området er en del av den «naturlige hagen» er heller ikke uvanlig. En del av disse stengelsene og markeringene er ulovlige. Grunneiere har ikke rett til å stenge for fri ferdsel i utmark, men fordi loven ikke trekker klare grenser mellom innmark og utmark, oppstår det ikke sjelden diskusjoner om hva som er ulovlig.

Det er stadig flere konflikter om stengsler i utmark. Rettspraksis viser at det skal svært mye til før grunneiere får lov til å sette opp gjerder eller andre stengsler som hindrer fri ferdsel.

Ulik praksis i kommunene

Reaksjonene på ulovlige stengsler varierer fra kommune til kommune. Enkelte kommuner har vedtatt tvangsmulkt for hus- og hytteeiere som nekter å rette seg etter pålegg om å fjerne ulovlige skilt eller gjerder. Mange norske kommuner har imidlertid forholdt seg stort sett passive når grunneiere har satt opp gjerder eller andre stengsler som hindrer fri ferdsel.

De siste årene har det vært en rekke rettsavgjørelser om retten til fri ferdsel i strandsonen. De fleste av disse dommene har prioritert allmennhetens rett til fri ferdsel, og har gitt relativt snevre definisjoner av hva som kan regnes som innmark i strandsonen.

Hvis du som turgåer mener at et gjerde er satt opp ulovlig, bør du ta kontakt med kommunen for å få en vurdering. Er du ikke tilfreds med kommunens avgjørelse, har du anledning til å klage til fylkesmannen. Hvis du som grunneier mener du har rett til å skjerme din innmark eller «naturlig hage» med et gjerde, bør du rådføre deg med en advokat eller sjekke med kommunen før du setter opp gjerdet. Hvis du får avslag på søknad om gjerde, kan du klage til fylkesmannen.

Du finner advokater med kompetanse på friluftsliv på «Finn advokat».