Personvern – strenge regler for personvern

Ifølge forskrift til arbeidsmiljøloven – «Forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materiale» – har arbeidsgivere i utgangspunktet ikke lov til å lese ansattes personlige e-post. Men det er flere unntak fra denne hovedregelen, og spørsmålet om rett til innsyn i e-post kan være en kilde til konflikter.

Hvis arbeidsgiveren har begrunnet mistanke om at en arbeidstakers bruk av e-postkasse eller annet elektronisk utstyr medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed., kan arbeidsgiveren ha en viss adgang til å sjekke den ansattes e-post. I en oppsigelsessak kom Høyesteretts kjæremålsutvalg frem til at arbeidsgiver både hadde rett til innsyn til virksomhetsrelatert e-post som var sendt til og fra en ansatts personlige e-postadresse hos bedriften, og at e-postene kunne fremlegges som bevis uten tillatelse fra den ansatte. Bakgrunnen for saken var at en ansatt hadde fått tilbud om jobb hos en konkurrent, noe som ble regnet som illojalt.

I tillegg kan arbeidsgiver gå inn i ansattes e-post når dette er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten.

Kredittsjekk krever saklig grunn

Det er strenge regler for hvilke opplysninger kredittopplysningsfirmaene kan gi ut, og til hvem. Inkasso- og kredittopplysningsbyråene har også ansvar for at opplysningene er korrekte.

Retten til å foreta en kredittsjekk krever i utgangspunktet at den som sjekker din privatøkonomi har et saklig behov for dette. I praksis innebærer dette at den som sjekker, faktisk skal gi deg kreditt. Det er for eksempel ikke adgang til å foreta kredittsjekk ved fastsettelse av barnebidrag eller ved inngåelse av en husleiekontrakt med en privatperson.

Datatilsynet får en del henvendelser som tyder på at relativt mange blir kredittsjekket av bedrifter og privatpersoner som ikke har saklig behov for å gjennomføre en sjekk. En del bedrifter gjennomfører en kredittsjekk «for sikkerhets skyld». Som årsaker til at lovens krav om saklig grunn ikke overholdes, nevner Datatilsynet dels at mange ikke kjenner reglene, og dels at risikoen ved å foreta en dårlig begrunnet kredittsjekk er beskjeden.

Du har krav på at eventuelle feilaktige opplysninger som er registrert om deg i et kredittopplysningsregister, rettes. Kredittopplysningsforetaket har også av eget tiltak plikt til å sørge for retting av mangelfulle opplysninger. Når kredittopplysningsforetaket gir ut opplysninger om deg, skal du automatisk få tilsendt en kopi av opplysningene.

Hvis feilinformasjon eller manglende oppdatering av kredittregistre har påført deg økonomiske tap, kan du ha krav på erstatning. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom feilen førte til at du fikk avslag på en lånesøknad og av den grunn gikk glipp av et godt kjøp.

Du kan reservere deg mot direkte markedsføring

Dersom bedrifter skal sende deg markedsføring ved e-post, SMS eller andre kommunikasjonsmåter som tillater individuell kommunikasjon, må det etter markedsføringsloven § 15 foreligge et forhåndssamtykke fra deg. Unntak fra denne regelen gjelder dersom det foreligger et kundeforhold mellom deg og den som sender ut markedsføringen, og markedsføringen gjelder tilsvarende ytelser som det kundeforholdet baserer seg på.

Bedrifter som vil benytte navnelister til direkte markedsføring, plikter å sjekke listene mot Brønnøysundregisterets oversikter over dem som har reservert seg mot reklame. Slik sjekk skal skje før første utsending, og deretter minst fire ganger pr. år. Uansett om du har reservert deg mot direkte markedsføring i Brønnøysundregistrene eller ikke, har en bedrift lov til å markedsføre sine egne produkter overfor deg dersom du har et løpende kundeforhold til bedriften. Har du gitt samtykke til markedsføring, se ovenfor, så må du trekke samtykket ditt om du ikke skal motta markedsføring basert på samtykke.

Pasientjournaler kan lagres

Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven inneholder strenge regler for føring, oppbevaring og spredning av pasientjournaler. Leger og sykehus har lov til å lagre journalen din. I tillegg har helsepersonell taushetsplikt.

Arbeidsgivere har normalt ikke rett til innsyn i ansattes eller mulige ansattes helseopplysninger.

Forsikringsselskapers rettigheter

Forsikringsselskap har rett til å be om nærmere bestemte helseopplysninger i forbindelse med tegning av forsikring. Forsikringsselskapet har taushetsplikt, og skal behandle opplysningene konfidensielt.

Du finner advokater med kompetanse på personvern på «Finn advokat».