Bosted og samvær – Uenighet om bosted og samvær

Ved et samlivsbrudd må foreldre med felles barn under 16 år gå til mekling hos familievernkontoret i kommunen. Hensikten med meklingen er å avgjøre hvor barna skal bo fast. I tillegg skal man komme frem til en samværsordning for den av foreldrene barna ikke bor hos, med mindre foreldrene blir enige om delt bosted.

Første meklingstime er obligatorisk. Etter denne timen skriver mekleren ut en meklingsattest. Meklingsattesten gjelder i seks måneder. Meklingsattest er nødvendig for å sende inn begjæring om separasjon, og for eventuelt å reise en barnefordelingssak. Foreldre som går fra hverandre, har full avtalefrihet. Det vil si at de står fritt til å inngå en privat avtale om barnas bosted, samvær og bidrag.

Barnets beste er en vanskelig problemstilling

Hva som er best for barnet, er en vanskelig problemstilling. Verken loven eller ekspertenes vurderinger kan gi noe fasitsvar. Hvor godt foreldrene samarbeider, har betydelig innvirkning på hvilken løsning som er best for barna. Advokater med lang erfaring i familierett forteller at utviklingen klart går i retning av at foreldre likestilles som omsorgspersoner. Det er en stund siden utgangspunktet var at barna skal bo hos moren.

Advokater med erfaring fra barnefordelingssaker gir foreldrene følgende råd til hjelp i deres vurdering av hva som er best for barna. Rådene er gitt med utgangspunkt i at begge foreldrene er like godt skikket til å ta seg av barna:

• Søsken bør som en hovedregel ikke splittes.
• Barna bør ha fast bosted hos den av foreldrene som gir best samlet familiekontakt.
• Barnas alder vil som regel telle med i vurderingen.
• Foreldrene bør legge vekt på hvor barnet er vant til å bo, og da teller både selve boligen og forhold som skolekrets, naboer og venner. Det er generelt enklere å flytte barn før de begynner på skolen enn etter at de har etablert seg i en skolekrets.
• Barnas tilknytning til både mor og far har stor betydning. Foreldrene bør legge vekt på både hvem av dem som har hatt hovedansvaret for barna mens de bodde sammen, og begges arbeids- og livssituasjon etter samlivsbruddet.

Barna skal høres. Ifølge barnelovens § 31 skal barn over 7 år få si sin mening før det tas beslutninger i spørsmål som har stor betydning for dem, for eksempel hvor de skal bo fast. Samme paragraf i loven fastslår at når barna har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva de mener i alle spørsmål av betydning for dem.

Retten idømmer normalt ikke delt bosted

Barn skal ha en fast bostedsadresse, også når barnet bor halvparten av tiden hos mor og halvparten av tiden hos far. Foreldrene har ansvaret for den daglige oppfølgningen av lekser, innetider, fritidsaktiviteter osv. når barna bor hos dem.

Foreldre står fritt til å velge en ordning med delt bosted. Men hvis en konflikt om barnefordeling havner i retten, bør begge foreldrene være klar over at retten bare untaksvis kan idømme delt bosted. Retten kan fastsette løsninger som ligger tett opptil delt bosted, for eksempel at barna bor hos den ene av foreldrene 55 prosent av tiden, og 45 prosent hos den andre.

Økonomiske vurderinger kan enkelte ganger spøke i bakgrunnen i konflikter om samvær og hvor barna skal bo fast. Den av foreldrene barna bor fast sammen med, har en del økonomiske fordeler: Dobbel barnetrygd, mulighet til overgangsstønad i en periode, bidrag fra den andre av foreldrene, samt rett til å bli skattet i skatteklasse 2. Bidraget fastsettes med utgangspunkt i mors og fars inntekt, omfanget av samværet og kostnadene forbundet med barna. Kostnadsnøkkelen er fast og avhenger av barnas alder.

Les mer om å avtale barnebidrag

Få følger lovens minimumsregler

Etter loven skal det ved avtale eller avgjørelse av samvær blant annet legges vekt på hensynet til best mulig foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, samt reiseavstanden mellom foreldrene.

Barnelovens § 43, som definerer «vanlig samvær», oppfattes gjerne som en definisjon av minimumssamvær med den av foreldrene barna ikke bor fast sammen med. Dersom det fastsettes såkalt vanlig samvær, er det én ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, 3 uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

Advokater med lang erfaring i familierett forteller at stadig færre benytter lovens regler om «vanlig samvær». Det har skjedd en klar utvikling i retning av at barn har stadig mer samvær med den av foreldrene de ikke bor sammen med fast.

Loven fastslår også at den av foreldrene barna bor sammen med fast, har en klar plikt til å ivareta den andre forelderens interesser. Dette betyr i praksis at den av foreldrene barna bor hos, skal legge til rette for samvær med den andre. Hvis den av foreldrene barna bor sammen med, nekter eller saboterer samværet med den andre av foreldrene uten en svært god grunn, kan han eller hun miste omsorgen. En svært god grunn vil for eksempel være begrunnet mistanke om vold eller grov omsorgssvikt.

Du finner advokater med kompetanse på barns bosted og ansvar på «Finn advokat».