Hvilke begrensninger legger fars testamente på disposisjonsrett?
Jeg er samboer og vi har samboeravtale og gjensidig testamente. Vi har to barn. Jeg har Parkinsons sykdom. Min mor er død og min far lever. Han har skrevet et testamente det det står at alt jeg (og mine søsken) arver skal være mitt særeie. Men jeg vil at ved min død eller hvis jeg blir plassert på sykehjem, skal hun få tilgang til disse midlene selv om min far har skrevet at de er mitt særeie. Jeg lurer altså på hvilken begrensning min fars testamente legger på mine muligheter til å bestemme osv.
Svar:
Din far kan bestemme at det du arver, skal være ditt særeie.
Samboere eier det de eier etter eiendomsgrensene. Særeie er kort fortalt kun en formuesordning mellom ektefeller, om at det en av ektefellene eier i særeie, ikke skal deles som felleseie. Du kan selv bestemme i testament over de verdier du eier, og hvem som skal arve dette ( pass bare på pliktdelsarven til barna). Siden dere har felles barn, så kan dere også sitte i uskifte med felles bolig og innbo og fritidseiendom og bil til felles bruk. Merk at dere kan utvide uskifteretten til å gjelde mer - eventuelt alt dere etterlater dere, men det må gjøres i testament. Merk imidlertid her, at det i arvelovens bestemmelser om uskift emellom samboere er vist ti lbestemmelsene om særeie mellom ektefeller og retten til uskifte.
Om ektefeller som har særeie skal få sitte i uskifte med særeiemidler, så må det være bestemt i ektepakt eller testament ( uklart her hva far har bestemt om dette).
Jeg ville derfor vært litt forsiktig med å legge til grunn at samboer har rett til å sitte i uskifte med alt, selv om du bestemmer dette i testament.
Fremtidsfullmakt kan omfatte alt du eier, også det som er "særeie" bestemt av andre.