Hvilke regler gjelder skjevdeling ved skilsmisse?
Skjevdeling ved skilsmisse- hvilke regler gjelder og finnes det smutthull? Må skjevdelingen som utføres av ene parten dokumenteres?
Svar:
Regelen om skjevdeling finner man i ekteskapsloven § 59. Her fremgår det hvilke verdier som kan holdes utenfor delingen, og hvilke krav som stilles for at disse verdiene skal kunne skjevdeles.
I ekteskapsloven er regelen beskrevet slik:
«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»
De verdier som kan holdes utenfor likedelingen er altså i loven oppdelt i tre kategorier:
1. Verdien av midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått
2. Verdien av midler en ektefelle har arvet etter at ekteskapet ble inngått
3. Verdien av midler som en ektefelle har fått i gave fra andre enn ektefellen etter at ekteskapet ble inngått.
Videre må ektefellen som fremsetter et krav om skjevdeling kunne vise til at det på skiftetidspunktet finnes verdier hos ektefellen som «klart kan føres tilbake til» en av de tre skjevdelingskategoriene.
Hovedutfordringen når det fremsettes skjevdelingskrav, er å vurdere om verdiene «klart kan føres tilbake til» en av de tre skjevdelingspostene. Det stilles strenge krav til bevis for at disse verdiene er i behold, og ikke forbrukt.
Når den ene ektefellen krever skjevdeling og det foreligger tvil om hva som faktisk har skjedd, skal tvilen komme den andre ektefellen til gode. Det betyr at en ektefelle ikke vinner fram med et krav om skjevdeling dersom det er tvil om hva som faktisk har skjedd. Kort sagt kan det sies at den som krever skjevdeling må bevise at det går en rød tråd fra de opprinnelige skjevdelingsverdiene til de verdiene som foreligger i dag. For å bevise dette, må det som hovedregel legges frem dokumentasjon.