Verge – les om vergemål og fremtidsfullmakt

Dersom en person av ulike grunner har problemer med å disponere pengene sine eller hevde sine juridiske rettigheter, bør det oppnevnes en verge for vedkommende. 

Tidligere hadde vi verger og hjelpeverger. Da den nye vergemålsloven trådte i kraft 1. juli 2013, forsvant begrepet hjelpeverge. Nå brukes begrepet verge både for personer som fratas rettslig handleevne helt eller delvis, og for de som er satt under vergemål, men som har sin rettslige handleevne i behold.

Hvem kan bli oppnevnt som verger?

Det er Fylkesmannen som har ansvaret som lokal vergemålsmyndighet og som i første instans skal treffe beslutning om vergemål (ordinært vergemål) i flertallet av saker der den rettslige handleevnen ikke fratas. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med vergene, forvalte de finansielle eiendeler til personer under vergemål og samtykke til ulike disposisjoner.

Sentral vergemålsmyndighet er Statens sivilrettsforvaltning. De har oppgaven som klage- og tilsynsorgan.

Vergemålsloven skiller mellom faste verger (profesjonelle) som ofte er advokater, og alminnelige verger som vanligvis er nær familie. Du kan også bli oppnevnt som alminnelig verge for voksne hvis du er nabo, venn eller bare har et ønske om å bidra ved å stille opp frivillig.

Forskudd på arv ved vergemål

Dersom mor eller far er dement og satt under vergemål, kan fylkesmannen samtykke til utdeling av arveforskudd i to tilfeller.

• Hvis det kan sies å foreligge særlige behov hos livsarvingen utover det som er vanlig. Da er det ikke god nok grunn at det vil komme godt med å få ekstra midler, for eksempel for å kunne nedbetale sikret gjeld. Dersom det dreier seg om forbruksgjeld, og livssituasjonen er meget vanskelig, kan det stille seg annerledes.
• Hvis det finnes skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at forskudd på arv er i samsvar med ønskene til personen under vergemål. Da må grunnlaget uansett vurderes opp mot de økonomiske behov til personen under vergemål.

Hvis det er aktuelt med arveforskudd må det sendes inne en begrunnet søknad til fylkesmannen. Det kan være praktisk å ta kontakt med fylkesmannen på forhånd ettersom han har en genrell veiledningsplikt.

Salg av bolig ved vergemål

En annen vanlig problemstilling er at far eller mor har blitt dement og kommet på sykehjem, og det er klart at de aldri vil komme hjem igjen. I slike tilfeller vil den tomme boligen ofte være en ren utgiftspost, og vergen/barna ønsker gjerne å selge huset fremfor å la det stå tomt. I slike tilfeller er det fylkesmannen som må samtykke til salg. Det samme gjelder dersom det er aktuelt å leie ut boligen eller å pantsette den som sikkerhet for lån.

Ved salg av bolig tilhørende personer på institusjon eller sykehjem, må vergen innhente legeerklæring fra tilsynslegen som bekrefter at personen det gjelder har fast plass, og ikke lenger kan nyttiggjøre seg boligen eller eiendommen.

Ved avhendelse skal det benyttes advokat, autorisert eiendomsmegler eller boligbyggelag. Taksten bør ikke være eldre enn seks måneder. Før fylkesmannen formelt sett gir sitt samtykke til salget, må det aktuelle bud fremlegges. Fylkesmannen vurderer dette opp mot takst og øvrige forhold. Hvis det foreligger ektepakt, testament eller sameieavtaler, kan det ha betydning for vurderingen.

Fremtidsfullmakter som alternativ til vergemål

Fremtidsfullmakter er et nytt alternativ til vergemål som man regner med at flere vil benytte seg av i fremtiden. Dette er en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiver etter at han eller hun av bestemte årsaker ikke selv lenger kan ivareta sine interesser innenfor de områder fullmakten dekker, jf. vergemålsloven § 78. Dette vil være relevant for alle former for alvorlig helsesvikt, men er spesielt praktisk i forhold til demens.

Det er to hovedtyper av fremtidsfullmakter.

• Rene fremtidsfullmakter er fullmakter som bare gjelder i fremtiden hvis handleevnen går tapt.
• Vedvarende fullmakter er fullmakter som skal tre i kraft umiddelbart eller fra et annet tidspunkt i fremtiden, og før fullmaktsgiveren mister handleevnen.

Det er strenge formkrav for å kunne opprette en gyldig fremtidsfullmakt. Den må være skriftlig og bevitnet av to vitner. Det må også gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 78. Det er ikke nok bare å kalle fullmakten fremtidsfullmakt.

Når fullmaktsgiveren ikke kan ivareta sine interesser, kan man be om at fullmakten stadfestes av fylkesmannen. Dette kan være nødvendig hvis man ønsker å benytte fullmakten overfor banker, Statens kartverk m.m.

Ønsker du å opprette fremtidsfullmakt, kan det være fornuftig å kontakte fylkesmannen eller advokat, slik at du er sikker på at du gjør det riktig. Et eksempel på fremtidsfullmakt finner du på Sivilrett.no (pdf).

Du finner advokater med kompetanse på vergemål og fremtidsfullmakt på «Finn advokat».