Slik skriver du testament

Et testament er et dokument som tar sikte på å fordele hele eller deler av din formue etter din død. Det finnes flere ulike testament. For det første kan en person skrive testament alene. For det andre har vi gjensidige testament, det vil si at to personer disponerer til fordel for hverandre i samme testament. Dette er f.eks. særlig aktuelt for samboere eller ektefeller. Det er også mulig for to eller flere å skrive et felles testament, men dette er normalt ikke særlig praktisk.

Testament forebygger konflikter

Mange som skriver testament, gjør ikke dette fordi de ønsker å styre hva som skjer med formuen etter sin død. Minst like viktig er det å forhindre at det oppstår krangler og uvennskap blant etterlatte barn og annen familie. Dette blir ikke mindre aktuelt ved at vi får stadig nye familiekonstellasjoner med mine og dine barn. All erfaring tyder på at et godt og gjennomtenkt testament forebygger slike konflikter.

Hvem kan skrive testament?

Alle som har fylt 18 år kan skrive testamente, jf. arveloven § 48. Vedkommende må også være ved sans og samling ved opprettelsen. Et testament kan bli kjent ugyldig hvis personen på testasjonstidspunktet manglet evnen til å disponere over sine eiendeler, f. eks. på grunn av sinnslidelse, demens eller rusmisbruk, jf. arveloven § 62.

I hvilke tilfeller må du skrive testament?

Hvis du ønsker at din samboer skal arve mer enn det som følger av arvelovens regler, må du opprette testament. Det samme gjelder hvis du ønsker å tilgodese barn eller ektefelle med mer enn det som følger av arvelovens regler. Dersom du ønsker å tilgodese andre enn barn, ektefelle eller samboer, må du også opprette testament.

I hvilke tilfeller bør du skrive testament?

Du bør opprette testament hvis du ikke har noen legalarvinger, det vil si arvinger etter loven. Dette med mindre du ønsker at arven skal gå til staten – slik den da ellers vil gjøre.

Du bør også opprette testament hvis du mener at den arvefordelingen som følger av arvelovens regler, ikke er ønskelig eller ikke passer i ditt tilfelle.

Hvordan skriver du testament?

Det er i arveloven strenge formkrav for å opprette et gyldig testament. Årsaken til dette er at formkravene skal bidra til å «vekke arvelaterens juridiske bevissthet».

• Et testament må opprettes skriftlig, jf. arveloven § 42.
• I tillegg skal det alltid være to vitner som testator har godtatt. Vitnene skal vite at det er et testament som de skriver under på, men de behøver ikke kjenne innholdet i testamentet. Testator kan følgelig f. eks. legge et ark over selve teksten for å skjule innholdet.
• Det er viktig at testator og de to vitnene er til stede sammen når testator signerer testamentet, og at også vitnene skriver under.
• Vitnene må være fylt 18 år, og de må ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave, jf. arveloven § 42.
• Det et også viktig at vitnene ikke har noen tilknytning til den eller de som er tilgodesett i testamentet. For eksempel kan man ikke være vitne hvis ens ektefelle eller samboer er tilgodesett.  Det samme gjelder hvis slektning i rett opp- eller nedstigende linje (mor/far, besteforeldre, barn, barnebarn osv.) eller søsken er tilgodesett, samt samboeren eller ektefellen til slektning i rett opp- eller nedstigende linje. Kort sagt bør man sørge for at vitnene overhodet ikke har noen tilknytning til den eller de som er tilgodesett, jf. arveloven § 44.
• Man kan heller ikke være vitne hvis disposisjonen er til fordel for noen som vitnet er «i tjeneste hos», f. eks. ansatt hos, på testasjonstiden, jf. arveloven § 44. Det samme gjelder hvis man er styremedlem eller lignende i selskap eller forening som er tilgodesett.
• Et testament bør bare opprettes i ett originaldokument, og antall kopier bør begrenses til det som er strengt nødvendig.

Nødtestament

Vi har også såkalte ekstraordinære testamentsformer, jf. arveloven § 46. Det er to typer; muntlig testament for to vitner – og skriftlig testament uten vitner. Det er imidlertid spesielle og strenge krav for å kunne benytte seg av disse mulighetene, og i praksis skjer det rent unntaksvis at noen oppretter et gyldig nødtestament.

Dette bør være med i et testament

Arveloven § 43 oppstiller såkalte ordensforskrifter. Det er vanlig å innta følgende påskrift på testamentet i den forbindelse:

«Undertegnede testamentsvitner som begge er over 18 år, og som er tilkalt etter NNs ønske, bekrefter at NN har opprettet dette testamentet av fri vilje, at han/hun var ved sans og samling, og at han/hun av eget ønske undertegnet testamentet i vårt samtidige nærvær. Vi har underskrevet testamentet i NNs nærvær».

Testamentet må dateres, selv om testamentet ikke blir ugyldig om det ikke skulle være datert. Testamentet bør også gi opplysninger om adressen og yrket til vitnene.

Livsarvingenes pliktdel

Livsarvinger er arvelaterens barn, eventuelt barnebarn hvis barn (barnebarns forelder) er død. Livsarvingene har krav på såkalt pliktdelsarv. Det er to tredjedeler av arvelaters nettoformue som er pliktdelsarv for livsarvingene, og dette er uavhengig av antall arvinger, jf. arveloven § 50.

Livsarvingene har krav på pliktdelsarv fra både mor og far. Pliktdelsarven begrenser testators mulighet til å opprette testament. Pliktdelen kan imidlertid begrenses til 1 million kroner pr. barn, noe som i så fall må gjøres i testament. Dette innebærer at pliktdelsreglene ikke legger særlige begrensninger på arvelaterens mulighet til å disponere sin arv dersom han eller hun har stor formue..

Et testament som på dødsfallstidspunktet ikke respekterer pliktdelen, kan livsarvingene bestride gyldigheten av. Testamentet blir i så fall tilsidesatt i den utstrekning pliktdelen ikke er overholdt. Det er imidlertid ingen ting i veien for at livsarvingene aksepterer testamentet, dersom de ønsker det. Livsarvinger over 18 år kan også forhåndsgodkjenne et testament som krenker pliktdelen. De bør i så fall gi en påtegning på testamentet hvor godkjennelsen klart fremgår.

Oppbevaring av testament

Det er ingen krav til hvordan et testament skal oppbevares, men det «må» oppbevares på et trygt sted, f. eks. hos din advokat eller i en bankboks.  En praktisk oppbevaringsmåte er at du leverer inn testamentet til tingretten for oppbevaring. I Oslo er det Oslo byfogdembete som gjør dette. Testamentet blir deretter registrert i et sentralt register for hele landet. På den måten kan tingretten når den får melding om dødsfall, raskt kunne kontrollere om avdøde etterlot seg et testament.

Du må betale et engangsgebyr for å oppbevare testamentet i tingretten, pr. 1. juli 2013 kr 688. Ved innlevering til tingretten er det viktig at du påfører navn og personnummer utenpå konvolutten som testamentet ligger i. Dersom du har levert inn testamentet til oppbevaring i tingretten, er det viktig at du gir tingretten beskjed om eventuelle endringer i eller tilbakekall av testamentet.

Endring og tilbakekalling av testament

Et testament kan som hovedregel fritt tilbakekalles av testator, jf. arveloven § 47. Unntaket er hvis du i testamentet har bundet deg til ikke å tilbakekalle testamentet ditt, noe som kalles arvepakt.

Dersom du ønsker å tilbakekalle testamentet ditt, kan du følge de samme formkravene som gjelder ved opprettelse av testamenter. Dette er også nødvendig hvis du ønsker å endre innholdet i testamentet. Hvis du bare vil tilbakekalle testamentet, kan du ødelegge testamentet ved f. eks. å rive det i stykker eller brenne det. Du kan også tilbakekalle ved helt eller delvis å overstryke testamentet, noe som kan være praktisk ved delvis tilbakekall. Du ønsker f. eks. å kutte ut én av flere arvinger tilgodesett i testamentet.

Du søke etter advokater med kompetanse på testament her.