Pliktdelsarv

Sitter i uskifte etter min mann. Har to barn. Kan jeg utelate det ene i testamente?

Vi er 2 søsken som skal arve våre gifte, biologiske foreldre. Den siste tid, har jeg utviklet et dårlig forhold til dem, og tenker at de kunne finne på å gjøre noe i fht arv. Hva måtte jeg eventuelt ha krav på? Jeg kjenner ikke til om de har laget et testamente. Jeg har lest en del om dette, men synes ikke at jeg finner et konkret svar. De har en formue på omkring 10 millioner.

Er det noe som heter overskytende del av pliktdelsarv? Hva er det? Dersom det er 9 millioner i boet, 1/3 går til datter og 2/3 går til sønn, vil datterens tre barn da få overskytende del av pliktarven på 1/3? Det står i testamentet at datteren og de tre barna samlet sett skal ha rett på maksimum 1 million kroner. Testamentet er datert 2012. Pliktarven blir vel da 1 million+ 15G, som er dagens pliktdelsarv til datteren og barna til sammen da dette er samlet sett?

Kan man sette opp testament med betingelser - hvor arvingen må oppfylle visse vilkår før arven utbetales eller gjøres tilgjengelig? Tanken er at arven blir tilgjengelig når arvingen får en bestemt sivilstatus. Hvordan setter man opp en slik ordning, en egen konto med en forvalter?

Blir et testamente gyldig når en arving (datter) ikkje har bestrida dette iht arveloven 65? Den same livsarvingen fått krenka sin pliktdelsarv, men har pr dd ikkje bestrida det same testamente. Far døde desember 2020 og datter fekk opplyst om testamente same måned.

Jeg har et spørsmål angående pliktdelsarv. Når man skriver et testament er det viktig å ha med seg "pliktdelsarv-reglen" men jeg lurer om hvor stor og omfattende denne reglen er i testamentet. F.eks. en avdødd har en leilighet som har en verdi på 3 000 000 kroner og han har med seg tre barna fra tidligere. Hvis han ønsker å skrive et testament og bestemte seg å gi hvert av hans barn 100 000 kroner etter hans død, går det an?

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er biologisk far til et barn som jeg i sin tid bekreftet farskap til, basert på en blodprøve og påstand fra mor. Spørsmål: Jeg vet jeg kan kreve DNA-test for å bevise min rett, men før jeg går rettens vei: Vil barnet kunne kreve å få pliktdelsarven hvis DNA-test viser at jeg ikke er barnets biologiske far? Vil jeg kunne få erstatning for 18 års innbetalt bidrag hvis DNA-test viser at jeg ikke er barnets far?

Min datters utenlandske far har giftet seg og stiftet ny familie i Norge. Vi var ikke gift og far og datter har ikke kontakt. Vil min datter arve på lik linje med halvsøsknene?

Må alle mine barn arve meg? Kan en få alt?

Jeg er enebarn til min far og jeg lurte på om jeg arver alt han har av verdi og kan min fetter få noe av det? Og hvis fetteren min får noe kan jeg da gå til domstol?

Kort om enkelte nyheter i arveloven 2019: Pliktdelsarv Mer til livsarvingene. Pliktdelen er fortsatt 2/3 av dødsboets netto, jf. arveloven § 50. Men beløpsbegrensningen er øket fra 1 million kroner pr. barn til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, i januar 2021 vel 1,5 millioner kroner. Pliktdelsbeskyttelsen skjerpes derfor, men «rike» mennesker vil fortsatt kunne testamentere fritt […]

Hvis mor eller far ikke har opprettet testament, arver barna alt foreldrene etterlater seg. Mor eller far kan imidlertid begrense arven til barna ved å opprette testament. Da kommer de såkalte pliktdelsreglene i arveloven inn, som beskytter barna mot testamentariske disposisjoner over arven. Utgangspunktet er at to tredjedeler av nettoformuen til arvelateren er pliktdelsarv for […]

Enhver nordmann over 18 år kan opprette et testament der man beskriver sine ønsker med hensyn til fordeling av arv. Hvis man oppretter et testament, er det viktig å følge lovens regler, hvis ikke kan det bli strid om testamentet. Krav til testament Et testament må være skriftlig, og den som setter opp testamentet, må […]

Et testament er et dokument som tar sikte på å fordele hele eller deler av din formue etter din død. Det finnes flere ulike testament. For det første kan en person skrive testament alene. For det andre har vi gjensidige testament, det vil si at to personer disponerer til fordel for hverandre i samme testament. […]