Kompliserte regler for familieinnvandring
Familieinnvandring kalles også familiegjenforening eller familieetablering. Avhengig av hvor du er fra, kan du søke om oppholdstillatelse, oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere eller bruke UDIs registreringsordning for EU/EØS-borgere. De som søker om familieinnvandring kan være ektefelle, samboere og forlovede, barn og foreldre eller andre familiemedlemmer. Se nærmere informasjon på UDIs nettside: www.UDI.no.
Hvis du skal søke familieinnvandring eller gifte deg med en utenlandsk statsborger, bør du kontakte advokat før du sender søknad til myndighetene. Regelverket for innvandring er komplisert, og fallgruvene er mange.
Utlendingsmyndighetene opererer med mange ulike typer eller kategorier av innvandring. Grunnlaget for behandlingen av søknader er lov og forskrift, samt en rekke rundskriv og retningslinjer. Reglene endres relativt ofte, så det er viktig å være oppdatert. I de aller fleste saker er det skjønnsmessige vurderinger, og skjønnet varierer. For erfarne utlendingsrettsadvokater kan det til tider virke som om skjønnet varierer fra saksbehandler til saksbehandler.
Bakgrunnen for de hyppige endringene i regelverket er både tilpasning til EU og norske politiske initiativ.
Feil i søknaden om familieinnvandring får store konsekvenser
I tillegg til at regelverket er komplisert og omfattende, er selve søknadsprosessen i innvandringssaker svært krevende. Det er en rekke kriterier som må være oppfylt, og feil i søknaden får store konsekvenser.
I mange tilfeller er feil i søknaden i seg selv grunn til avslag. Det betyr i praksis at en ren feil ofte betyr at du må søke på nytt. Saksbehandlingen tar fra 3 til 9 måneder, avhengig av hvilket land søkeren kommer fra. Du kan ikke regne med å komme foran i køen hvis du søker på nytt fordi det var en feil i den første søknaden.
Utlendingsmyndighetene gir ikke veiledning underveis i søknadsprosessen, slik en rekke kommuner for eksempel gjør i byggesaker. Konsekvensen er at feil ikke oppdages før du får avslag på grunn av feil i søknaden.
Tre feil går igjen ved avslag på søknad til familieinnvandring
Tre feil går igjen i søknadene, og gir normalt grunnlag for avslag. Den første er at søknaden mangler tilstrekkelig dokumentasjon, eller at viktig informasjon om for eksempel lønnsutvikling og bytte av jobb ikke oppdateres når behandlingen tar så lang tid at lønn og arbeidssted endrer seg underveis.
Den andre vanlige feilen er at søkere ikke betaler behandlingsgebyret før de sender inn søknaden, eller bare legger ved en kopi av kvitteringen i stedet for originalkvitteringen. Den tredje vanlige feilen er å søke fra galt sted, for eksempel at søknaden sendes fra Norge istedenfor fra det landet der søkeren oppholder seg.
I tillegg er det viktig å være klar over at både fremgangsmåte og krav til dokumentasjon er avhengig av hvilket land søkeren kommer fra. Det er blant annet store forskjeller i kravene til dokumentasjon av utdanning og spesialistkompetanse.
På grunn av det kompliserte regelverket og den krevende søknadsprosessen er det et godt råd å kontakte en advokat med erfaring fra innvandringssaker.
Ulik tolkning av reglene til familieinnvandring
Endelig avslag på søknad om familieinnvandring kan bringes inn for retten. Rettspraksis kan tyde på at domstolene i mange tilfeller tolker reglene annerledes enn utlendingsmyndighetene. Det betyr at det kan være gode muligheter for å få omgjort et avslag på en søknad.
Det er mulig å få fri rettshjelp ved familieinnvandring, men fylkesmannen behandler slike søknader etter et strengt skjønn. Mulighetene for å få fri rettshjelp er større i ankesaker enn ved første gangs behandling i retten. Søkere har for eksempel fått fri rettshjelp i saker der de har fått medhold i tingretten, og staten anker tingrettens beslutning. Det er også gitt fri rettshjelp i saker der søkeren anker et avslag i tingretten og ankedomstolen mener at tingrettens dom er uklar.
Du finner advokater med kompetanse på innvandring og familieinnvandring på «Finn advokat».