Kan man flytte uten barnefars tillatelse?
Jeg og mannen min ble skilt for snart 3 år siden. Vi har fire barn. De bor fast hos meg, da far ikke har plass og jobber en del på ettermiddager. Jeg ønsker å flytte nærmere familien min. Har jeg rett til å gjøre dette? Eller må dette avklares med barnefaren?
Svar:
Etter barneloven § 37 har den som barna bor fast hos en bestemmelsesrett i spørsmål som gjelder vesentlige deler av omsorgen for barnet. Hvor i landet barna skal bo er særskilt nevnt som en av de avgjørelsene som kan tas av den som barna bor fast hos.
Det er imidlertid slik at far, som har samværsrett, har rett til å uttale seg i et slikt spørsmål fordi det vil gjøre det vesentlig vanskeligere for far å utøve samværsretten. Det følger av barneloven § 46.
Videre er det slik at du har en varslingsplikt etter barneloven § 42a. Far skal varsles om flyttingen senest 3 måneder før flyttingen. Dersom dere ikke blir enige, må du kreve mekling etter barneloven § 51. Varselet må gi far klar og tydelig beskjed om flytteplanene, slik at det gir en tilskyndelse til å drøfte de spørsmålene som flyttingen aktualiserer. Tidsfristen på tre måneder gjør det også mulig å innlede en rettslig prøving av spørsmålet om fast bosted og be om en midlertidig avgjørelse før flytting finner sted.
Brudd på varslingsplikten er imidlertid ikke sanksjonert, som betyr det i utgangspunktet ikke har noen konskvenser for retten til å flytte med barnet. Men unnlatt varsling kan være ett av flere momenter som får betydning ved vurderingen hva som er til barnets beste. Unnlatt varsling kan blant annet si noe om hvor godt den som flytter er egnet til å ivareta barnets behov for kontakt med begge foreldrene.
Det er med andre ord hensiktsmessig, og som regel og til det beste for barna, å ha en ryddig prosess der far involveres før du flytter med barna. Muligheten for å skape eller opprettholde et godt fremtidig samarbeid med far, taler også for dette.