Skilsmisse – slik søker du skilsmisse

Den vanlige veien til skilsmisse er gjennom forutgående separasjon. Separasjon er en formell opphevelse av samlivet mellom ektefeller, hvor i praksis en av partene flytter ut. Søknad om separasjon må sendes til fylkesmannen der du bor, og du må benytte et særskilt skjema som du finner på fylkesmannens nettside.

Selv om det er normalt at ektefellene søker om separasjon i felleskap, er separasjon noe du bestemmer selv, og du behøver derfor ikke å begrunne hvorfor du vil avslutte forholdet til din ektefelle. Dette betyr at du kan sende inn søknad om både separasjon og skilsmisse selv om din ektefelle ikke vil medvirke til dette.

Dersom dere har barn under 16 år, må dere forsøke megling ved familievernkontoret før det begjæres separasjon, og meglingsattest må vedlegges søknaden om separasjon.

Når fylkesmannen har behandlet din søknad om separasjon, vil du motta en separasjonsbevilling. Hvis dere har felleseie som formueordning, er dette dokumentet et vilkår for å kunne kreve offentlig skifte (gjennomføring av det økonomiske oppgjøret). Arveretten bortfaller også ved separasjon.

Det er også viktig at dere forsøker å avtale en fordeling av utgifter i perioden fra en av dere flytter ut til det økonomiske oppgjøret er gjennomført.

Søknad om skilsmisse

Skilsmisse innebærer at ekteskapet oppløses og du kan eventuelt gifte deg på nytt. Du har rett til skilsmisse etter å ha vært formelt separert i minst ett år, eller dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Det er tilstrekkelig at du ønsker skilsmisse, og du behøver ikke å oppgi noen grunn. Begge parter behøver derfor ikke å være enig i skilsmissen.

Søknad om skilsmisse sendes til fylkesmannen på det stedet du bor. Du må benytte et skjema som du kan laste ned fra fylkesmannens nettside. Der fremgår det også hva som må vedlegges søknaden.

Barnefordeling ved skilsmisse

I forbindelse med en skilsmisse kan det bli tvist om barna. Hvem barna skal bo fast hos og omfanget av samvær til den andre av foreldrene er typiske konflikter. Det beste er at dere blir enige om dette. I motsatt fall må retten avgjøre spørsmålet, og da bør du kontakte advokat for å få hjelp til denne prosessen. Det kan også bli uenighet om barnebidragets størrelse. Saken kan da bringes inn for NAV som avgjør spørsmålet. Barnebidraget kan beregnes i en kalkulator på nettsidene til NAV.

Les mer om barns bosted og samvær ved samlivsbrudd

Fordeling av eiendeler ved skilsmisse

Utgangspunktet for fordeling av eiendeler (bolig, bil etc.), er at hver beholder det man fullt ut, eller for det vesentlige (mer enn 75 %) eier. Hvis man ikke blir enige om fordelingen kan en ektefelle kreve at eiendelen blir solgt. Dersom det dreier seg om felles bolig og innbo, kan en ektefelle uansett eierforhold få overta dette hvis det foreligger særlige grunner. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Den som overtar eiendeler til en større verdi enn det beløp man skal ha på skiftet, må betale ut den andre for det overskytende.

Skjevdeling av arv ved skilsmisse

Dersom du har arvet kan du kreve verdien av arvemidlene skjevdelt. Det vil si at din ektefelle ikke har krav på halvparten av verdien. Hvis det var gjeld på det du arvet, er det kun nettoverdien som kan skjevdeles. Et vilkår er at midlene må være i behold. Du kan imidlertid bytte om midlene i andre verdier. Hvis du for eksempel har arvet to millioner kroner og brukt pengene til å kjøpe en leilighet, kan du skjevdele verdien av leiligheten. Men hvis pengene er forbrukt, er også skjevdelingskravet bortfalt («spist er spist»).

Les mer om arv og skilsmisse

Felleseie eller særeie

Det økonomiske oppgjøret ved en skilsmisse er avhengig av hvilken formuesordning dere har. Vi har to typer formueordninger – felleseie og særeie. Man kan også ha kombinasjoner av disse to formueordningene.

Mange misforstår hva felleseie er. Felleseie er ikke det samme som sameie, og betyr ikke at man eier tingene i fellesskap. Når man har felleseie som formuesordning, skal verdiene som hver ektefelle eier, etter fradrag for gjeld deles likt. Dette i motsetning til særeie hvor det ikke skjer noen likedeling.

Viktige unntak fra likedelingsregelen er forloddskrav, skjevdelingskrav og vederlagskrav.

Når man gifter seg, er utgangspunktet at man får felleseie som formuesordning. Unntaket er hvis man har helt eller delvis særeie gjennom en ektepakt eller fordi det er bestemt av giver eller arvelater.

Les mer om standardavtale, særeie og ektepakt.

Deling av felleseiemidler ved skilsmisse

Når det gjelder selve det økonomiske oppgjøret av felleseiemidlene, kan dette for hver ektefelle skjematisk settes opp slik:

Brutto rådighetsdel (det man eier alene eller i sameie)
– forloddskrav
– skjevdelingskrav
– fradrag for gjeld
= netto rådighetsdel, som skal likedeles.
I tillegg kan én eller begge ektefeller ha rett til vederlagskrav.

Det ektefellen eier skal verdsettes til markedsverdi. Dette kan imidlertid være vanskelig enkelte ganger, for eksempel ved verdsettelse av firmaer som ektefellen driver.

Forloddskrav innebærer blant annet at man kan holde klær og andre personlige eiendeler utenfor delingen. Det samme gjelder eiendeler som etter sin art bare kan fylle den ene ektefelles behov. Likeledes kan visse erstatningsutbetalinger, trygdeytelser og forsikringer holdes utenfor, forutsatt at beløpene er i behold og ikke forbrukt.

Det som er gjenstand for skjevdeling, er nettoverdien av det ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, og nettoverdien av det man senere har arvet eller mottatt som gave.

Den gjeld man kan trekke fra, er den gjelden du har på det såkalte skjæringstidspunktet. Dette er normalt det tidspunktet der partene flytter fra hverandre, eventuelt søker om separasjon hvis dette skjer først. Skjæringstidspunktet er også avgjørende for hvilke aktiva som skal medtas i oppgjøret.

Dersom den ene ektefellen har brukt felleseiemidler (likedelingsmidler) til å øke verdien av eget særeie, kan den andre ektefellen få vederlag. Etter et rimelighetsskjønn kan man også få vederlag hvis ektefellen har kjøpt pensjonsforsikringer eller foretatt en utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget. Du kan også få vederlag hvis du har medvirket til å øke den annens særeie.

Underholdsplikt ved skilsmisse

Underholdsplikten faller i utgangspunktet bort ved samlivsbruddet. Hvis en ektefelles evne til og mulighet til å sørge for passene underhold er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag. Bidraget skal som hovedregel fastsettes for en begrenset tid, maksimalt tre år.

Advokathjelp ved skilsmisse

Behov for advokathjelp ved skilsmisse avhenger blant annet av i hvilken grad dere er på talefot, og hva dere eventuelt er uenige om. Det kan imidlertid være nyttig å kontakte advokat for å bli orientert om hvilke rettigheter du har.

Du må i utgangspunktet dekke utgiftene til advokat selv, men du kan ha rett til fritt rettsråd eller fri rettshjelp. Dersom saken havner i retten, vil retten avgjøre hvem som skal betale saksomkostningene basert på det resultat retten kommer frem til i saken.

Du finner advokater med kompetanse på skilsmisse på Finn advokat.