Samboere – «lovløse» tilstander for samboere
Advokater som arbeider med familierett, opplever ofte at samboere tror at de likestilles med ektefeller når de har vært registrerte samboere i to år eller mer. Det er en misforståelse. Lovverket likestiller ikke samboere med ektefeller.
Husstandsfellesskapsloven fra 1991 er det nærmeste Norge kommer en samboerlov. Denne loven gir samboere et visst vern ved samlivsbrudd. Den viktigste bestemmelsen i loven er at samboere på visse vilkår har rett til å overta bolig og innbo de eier sammen. I praksis har samboere rett til å utløse (betale ut) hverandre ved samlivsbrudd og en tilsvarende rett til å utløse samboerens arvinger ved hans eller hennes død. Loven gjelder bare for dem som har vært registrerte samboere i minimum to år eller har/venter felles barn. Kravet om felles folkeregistreringsadresse i minst 2 år gjelder ikke fra 1. januar 2009 ved oppløsning av samboerforholdet ved død.
Eneeie eller sameie ved samboerskap
For samboere er hovedregelen eneeie. Det betyr at både det hver av samboerne tar med inn i samboerforholdet, og det de skaffer seg i løpet av samlivet, i utgangspunktet er deres eneeie.
Samboere kan også ha sameie. Det kan oppstå på tre måter; ved avtale, ved at dere betaler hvert deres eierinnskudd i for eksempel en bolig eller en bil, eller ved at en eller begge opparbeider rett til en eierandel (sameiebrøk) i samboerens eneeie.
Opparbeidelse av sameie skjer som regel når samboere har blandet økonomi og bidrar til å nedbetale gjeld på hverandres eneeie, enten direkte eller indirekte. Indirekte betaling av samboerens gjeld er for eksempel å betale hovedtyngden av husholdningsutgiftene, slik at samboeren får økonomisk armslag til å betale avdrag.
Indirekte bidrag til nedbetaling av gjeld kan også være at den ene av samboerne tar hovedansvaret for omsorg for felles barn og dermed gir den andre mulighet til å jobbe og bruke inntekten til å nedbetale gjeld. Det er en utbredt misforståelse at det ikke tas hensyn til indirekte bidrag til nedbetaling av gjeld i økonomiske oppgjør ved samlivsbrudd mellom samboere.
Stadig flere samboere har samboeravtale
Stadig flere samboere velger å skrive en samboeravtale. En god samboeravtale inneholder bestemmelser om økonomiske rettigheter og plikter og bestemmer hvem som eier hva og har hvilken gjeld. Advokatene anbefaler at samboeravtalen også fastslår hvordan de løpende utgiftene skal fordeles.
Det er to vanlige misforståelser om samboeravtaler. Den ene er at en oversikt over hvem som eier hva, gjelder som samboeravtale. En oversikt er ikke annet enn et bevis for hva hver av samboerne eier. Den andre misforståelsen er at samboere alltid trenger en avtale. Samboere som ikke har felles barn, ikke kjøper verdier sammen og ellers har helt separat økonomi, trenger i utgangspunktet ingen skriftlig avtale.
Advokater trekker frem tre vanlige problemer med samboeravtaler. Det ene er at avtalen er uklar, det andre at den er ufullstendig, og det tredje problemet er at mange glemmer å oppdatere samboeravtalen når det skjer endringer. Eksempler på det siste er at avtalen ikke oppdateres når samboerne får barn sammen, eller når en av samboerne selger noe han eller hun eier alene, og så bruker pengene til å kjøpe bolig eller andre verdier sammen med samboeren. I tillegg er det ikke uvanlig at det er sprik mellom hva som står i en samboeravtale og hva som er registrert i offentlige registre.
Samboere mangler rettigheter
Folketrygden likestiller ikke samboere med ektefeller. Samboere får blant annet ikke etterlattepensjon etter hverandre.
Du finner advokater med kompetanse på samboeravtale på «Finn advokat».