Eierskap av bolig ved ulik inntekt hos samboere
Hei. Samboer eier boligen 100%, vi har vært sammen i 11 år og har 3 felles barn. Han jobber 100% og tjener ca 900 000-1.000 000 i året. Jeg er på aap og har ca 350 000 i året. Vi ønsker at jeg skal bli med på eiersiden i boligen men dessverre har jeg ikke inntekt nok til å få lån. Jeg er med på å betale vanlige forbruksutgifter som mat, strøm, etc. Vi har snakket om at jeg betaler husleie til han i mnd som jeg vil få igjen ved et evt brudd. Hvor mye husleie bør jeg betale i mnd?
Svar:
Hei,
Dette er det ikke noe fasitsvar på, dessverre. Man kan ta utgangspunkt i hva det ville kostet å leie en halvpart av tilsvarende bolig, basert på vanlig markedsleie i området, eller ta utgangspunkt i de faktiske bokostnadene, - men det at dere har tre felles barn er av noe betydning også. Foreldre har forsørgeransvar for sine barn, i henhold til hver av foreldrenes økonomiske evne. Det gjelder både bokostnader og forbruksutgifter for barna. 3 felles barn, og et relativt langt samliv er av noe betydning, det samme gjelder hvis den ene har (eller har hatt) et større praktisk forsørgeransvar for barna i det daglige, og/eller det har blitt en del sammenblandede midler, eller det er gjort investeringer i den andres bolig underveis. Han får nok også fratrekk på skatten for gjeldsrenter, hvis han har et boliglån han betjener alene. Noen avtaler tilnærmet lik fordeling av løpende utgifter for det som kommer begge til gode, andre avtaler at hver av partene skal ha like mye igjen til eget bruk etter at slike utgifter er betalt. Noen avtaler en form for kompensasjon/utjevning ved at man har en annen ordning når det gjelder betaling av feks felles familieferier. Uansett vil jeg anbefale at det settes opp en tydelig samboeravtale, og testament. Alle forhold tar slutt, - enten ved samlivsbrudd eller ved dødsfall. Dersom det ikke settes opp noe samboeravtale, kan det ved brudd bli aktuelt å se nærmere på spørsmålet om den ene eller den andre har bidratt til en betydelig berikelse eller besparelse for den andre, og et eventuelt vederlagskrav basert på det. Det er også et moment at man aldri kan være sikker på den videre utviklingen i boligmarkedet. Alle økonomiske investeringer innebærer stort sett en viss risiko også, for større eller mindre tap, samt annet økonomisk ansvar man har som eier. Skatterettslige sider går jeg ikke nærmere inn på her.