Hvordan blir det med fordeling av boet ved skilsmisse og arveoppgjør?

Svar:

Dersom det overføres formue som gave fra den ene ektefellen til den andre i en ektepakt, og det samtidig bestemmes at dette skal være gavemottakers særeie, vil det i all hovedsak innebære at gavemottaker kan holde dette utenfor delingen ved en skilsmisse. Det forutsetter imidlertid at ektepakten i seg selv ikke kan settes helt eller delvis ut av kraft som urimelig.

Ved et arveoppgjør innebærer det at den som har mottatt gaven, vil ha større verdier i sitt dødsbo enn han/hun ellers ville hatt. Når det bestemmes særeie, vil det også ha betydning for hvilke verdier som gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med. Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle ikke kan sitte i uskiftet bo med særeie med mindre det også er bestemt i ektepakten at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med førstavdødes særeie. Hvilken rett ektefellene har til å sitte i uskifte, vil også bero på om det er særkullsbarn, som i tilfelle må samtykke, eller kun felles barn.

Dersom den av ektefellene som har mottatt en gave som fastsettes som særeie dør først, og gjenlevende velger å skifte (ikke sitte i uskifte til sin død) vil gjenlevende likevel motta ektefellearv av hele førstavdødes formue, altså av både felleseiet og særeiet.

Dette er hovedtrekkene, men hvordan arveoppgjøret faktisk vil bli beror på mange faktorer, for eksempel hvem som er arvinger, om det opprettet testament, hva ektefellene har fastsatt i ektepakten, om noen av ektefellene for øvrig ville hatt skjevdelingsrett mv.

For å få en konkret vurdering av din sak, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en advokat med ekspertise på familie- og arverett.