Sameie

Vi bor i et sameie der vi for 2 år siden betalte ca. 25.000 kr for et elbilladeranlegg (40 plasser). Nå ønsker styret i sameiet å fjerne dette og etablere et nytt anlegg med 118 plasser. De vil dermed fjerne det eksisterende opplegget, og vi blir pålagt å betale ytterligere 25.000 kr dersom vi ønsker ladestasjon på vår plass. Kan de pålegge oss dette? Alle de 118 plassene må betale 5.000 kr for infrastruktur og 19.000 kr for ladeboks. Vi har jo nettopp betalt for det anlegget vi allerede har.

Jeg sitter som leder i et boligsameie og lurer på om mitt lederverv er på valg i år. Ifølge sameiets regler velges styret for en periode på 2 år. Jeg overtok som leder for 2 år siden, etter at daværende leder fratrådte vervet ett år før perioden var over. Jeg skulle da sitte som leder det siste året i stedet for ham. Ved valget i fjor ble jeg igjen valgt som leder.

I protokollen (underskrevet av to medlemmer) står det imidlertid at jeg er valgt for ett år. Gjelder protokollens føringer, eller gjelder reglementet?

Er det nødvendig med samtykke fra sameiet for å bygge en bod i hagen når hagen er en egen tilleggsdel til en eierseksjon i seksjoneringen?

Kan OBOS, som forretningsfører for et boligsameie, kreve gebyr på kr 2000,- for effektuering av retten sameier har til innbetaling av sin andel av sameiets gjeld i OBOS-banken? OBOS forlanger inngåelse av avtale for å effektuere dette. Fristen er ved utløpet av mars. De har fått de opplysninger de har bedt om, vi får ikke tilsendt avtalen og ingen betalingsanvisning for gebyret, tross purringer. De viser til neste frist for betaling: August. Vi opplever dette som trenering. Hva gjør vi?

Bor i ett bygg som er fordelt på en litt rar måte. Det er ett sameie (5 enheter på toppen), næringsslokale i midten og 2 hybler i bunn. Nå er taket funnet i ganske dårlig stand, men erfaring sier at forretningen i midten ikke vil bidra med noen kostnader. De har i fortiden villet bidra i ett prosjekt, mot at det ble signert på ett fritak fra alle framtidige vedlikeholdsutgifter. Vil ikke brøkandelen være gjeldende her?

Fordeling av fellesutgifter i et sameie. Kan disse kostnadene skilles ut fra brøken? Styre skriver: På linje med tv/wifi ble skilt ut til ikke å bli fordelt etter sameiebrøk, kan dette gjøres med andre utgifter som ikke er avhengig av boligareal. Det kan være utgifter til forretningsførsel, revisor, styrehonorar, snømåking og strøing, gressklipping og trappevask. Vedtekter: Fellesutgifter ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet fordeles mellom sameierne etter str på brøk.

Min far og hans samboeren eier huset 50/50. Han har bygget huset ved siden av barndomshjemmet sitt og bor nær sin mor, som han hjelper jevnlig. Han vedlikeholder huset og betaler majoriteten av faste utgifter. Forholdet er over, men han tør ikke avslutte det i frykt for å miste huset. Hun er uføretrygdet, nekter å flytte. Han har ikke råd til rettssak. Hun har utsatt han og hans barn for psykisk vold. All hennes familie bor langt unna. Kan han overta huset?

Er det lov i et sameie å ta avstemning på at selveierne selv må betale 100 % av oppussing av fellesarealet? I stedet for å bruke sameiets oppsparte formue til det? Sameiet vil heller ikke ta opp lån, så selveieren selv må ta opp lån til dette. Det er heller ikke sikkert at selveier har rett til flere lån.

Sameiet jeg er seksjonseier i, ønsker å bytte tak på bygården, selv om det ikke er lekkasje. Taket er riktignok gammelt. Er det slik at simpelt flertall på en generalforsamling holder for å beslutte dette, eller kreves det 2/3 flertall? Imøteser tilbakemelding!

Ti sameier i et kvartal både brl og eierseksjon, har fellespark i midten. Parken er egen eiendom, skal overføres til sameiene i kvartalet i fellesskap. Vi tenker etablere realsameie ved å registrere et tingsrettslig sameie, med eget styre og egne vedtekter med eierbrøk hvert sameie basert på andel boligleiligheter. §6 Sameieloven sier vedtektsendring kan gjøres med flertall, men krever godkjenning tingretten. Kan vi vedtektsfeste at det krever 2/3 flertall og gjennomføre v/flertall uten tingrett?

Kan en seksjonseier i et sameie hvor hagen til seksjonen inngår som tilleggsdel i samme seksjon bygge uten at dette er avklart med sameiet? Grunnen inngår som en tilleggsdel og ikke er fellesareal?

Jeg har et spørsmål ang. eieforhold mellom flere parter. Jeg og mine søsken eier i fellesskap en leilighet som vi har arvet etter våre foreldre. Vi er 7 og brøkdelen er derfor 14,29 % på hver. Men, den ene har gått bort og hans kone står nå som en av eierne. Spørsmålet mitt er: Kan hun på noen som helst måte kjøpes ut mot sin vilje?

Mitt borettslag har fjernet trær i fellesområde/grøntområde rett bak min bolig (i rekkehus) og laget parkeringsplass. Dette har ikke vært oppe på generalforsamling og det har ikke vært gitt noe nabovarsel. Dette innvirker på skjerming, utsyn til det som var et grøntområde og ikke minst innsyn/skjermingh. Jeg frykter det kan påvirke trivsel og verdi på bolig. Hvilke rettigheter har vi som er berørt av dette?

Vi er 2 der eier noen tomter sammen, vi står begge på skjøte. 50/50 nå skal vi dele det opp og overdra vår halvpart til hver så vi eier hver sin tomt. Hvordan er det med dokumentavgift på sånt? Etterpå skal jeg selge min tomt til min sønn. Hva er beste løsning?

Kan varmepumpe for felles oppvarming og varmtvann i et eierseksjonssameie, som er plassert innenfor en eierseksjon, anses som den aktuelle eierseksjonen der den står sin eiendel? Eller vil denne tilhøre sameiet selv om den ikke står på fellesareal? Presiserer at vedtektene ikke beskriver noe rundt dette.

Bor i et sameie med 16 eierseksjoner som er fordelt over 4 boliger med 4 leiligheter i hver bolig, 2 små i bunn og 2 store på topp. Styret i sameie har bestemt seg for å bytte noen piper, det er kun de store leilighetene har separate egne piper. Så da lurer jeg på om det er korrekt at sameie betaler for disse og ikke hver enkelt seksjonseier? Disse er ikke felles piper og hører kun til hver enkelt leilighet de kommer ut av, og er ikke bygget inn i bærende konstruksjon.

Jeg og samboer kjøpte leilighet der vi har bodd sammen i litt over ett år. På grunn av ulik inntekt eier part A, 70% mens part B eier 30%. Etter et turbulent samlivsbrudd er partene enige om at det ikke er helsemessig å bo under samme tak lengre. Part A krever å disponere leiligheten 70% mot at part B får disponere leiligheten 30%. Dette i påvente av at leiligheten blir solgt. Part B godtar ikke denne løsningen og vil disponere leilighet på lik linje med part A. Hvem har rett til hva?

Jeg skal kjøpe ut ekskone av huset vi eier sammen. Hvordan fastsetter vi summen best mulig uten konflikt? Jeg har betalt 25% mer på avdrag og renter opp gjennom årene grunnet høyere inntekt. Har jeg da krav på 25% mer av verdien til boligen om den skulle selges på det åpne markedet?

Jeg eier ideell halvpart av en tomannsbolig. Det foreligger seksjoneringsvedtak fra kommunen, men dette er ikke tinglyst ennå (i påvente av oppmåling av tilleggsdel i grunn).

1. Er boligen fortsatt å anse som useksjonert sameie inntil tinglysing?

2. Eier av andre halvpart ønsker å selge sin del. Har jeg forkjøpsrett?

3. Er hen pliktig til å informere meg før boligen legges ut for salg?

4. Må hen også ha godkjenning fra meg for å selge? Spørsmålene gjelder ev. salg før tinglyst seksjonering.

Min mann eier en hytte sammen med sine to sønner. Hyttens verdi er 1800 000. Han har 700 000 i lån på hytten, og sønnene har godkjent lånet, og står da som kausjonister. Nå har mannen min fått en Alzheimerdiagnose. Av praktiske årsaker, tror jeg dette blir den siste sommeren vi bruker hytten. Han betaler ganske mye pr mnd på lånet, og han vil ikke fortsette å betale når vi ikke lengre kan bruke hytten. Kan han kreve å selge hytten for å innfri lånet?