Sameie

Jeg har et spørsmål ang. eieforhold mellom flere parter. Jeg og mine søsken eier i fellesskap en leilighet som vi har arvet etter våre foreldre. Vi er 7 og brøkdelen er derfor 14,29 % på hver. Men, den ene har gått bort og hans kone står nå som en av eierne. Spørsmålet mitt er: Kan hun på noen som helst måte kjøpes ut mot sin vilje?

Mitt borettslag har fjernet trær i fellesområde/grøntområde rett bak min bolig (i rekkehus) og laget parkeringsplass. Dette har ikke vært oppe på generalforsamling og det har ikke vært gitt noe nabovarsel. Dette innvirker på skjerming, utsyn til det som var et grøntområde og ikke minst innsyn/skjermingh. Jeg frykter det kan påvirke trivsel og verdi på bolig. Hvilke rettigheter har vi som er berørt av dette?

Vi er 2 der eier noen tomter sammen, vi står begge på skjøte. 50/50 nå skal vi dele det opp og overdra vår halvpart til hver så vi eier hver sin tomt. Hvordan er det med dokumentavgift på sånt? Etterpå skal jeg selge min tomt til min sønn. Hva er beste løsning?

Kan varmepumpe for felles oppvarming og varmtvann i et eierseksjonssameie, som er plassert innenfor en eierseksjon, anses som den aktuelle eierseksjonen der den står sin eiendel? Eller vil denne tilhøre sameiet selv om den ikke står på fellesareal? Presiserer at vedtektene ikke beskriver noe rundt dette.

Bor i et sameie med 16 eierseksjoner som er fordelt over 4 boliger med 4 leiligheter i hver bolig, 2 små i bunn og 2 store på topp. Styret i sameie har bestemt seg for å bytte noen piper, det er kun de store leilighetene har separate egne piper. Så da lurer jeg på om det er korrekt at sameie betaler for disse og ikke hver enkelt seksjonseier? Disse er ikke felles piper og hører kun til hver enkelt leilighet de kommer ut av, og er ikke bygget inn i bærende konstruksjon.

Jeg og samboer kjøpte leilighet der vi har bodd sammen i litt over ett år. På grunn av ulik inntekt eier part A, 70% mens part B eier 30%. Etter et turbulent samlivsbrudd er partene enige om at det ikke er helsemessig å bo under samme tak lengre. Part A krever å disponere leiligheten 70% mot at part B får disponere leiligheten 30%. Dette i påvente av at leiligheten blir solgt. Part B godtar ikke denne løsningen og vil disponere leilighet på lik linje med part A. Hvem har rett til hva?

Jeg skal kjøpe ut ekskone av huset vi eier sammen. Hvordan fastsetter vi summen best mulig uten konflikt? Jeg har betalt 25% mer på avdrag og renter opp gjennom årene grunnet høyere inntekt. Har jeg da krav på 25% mer av verdien til boligen om den skulle selges på det åpne markedet?

Jeg eier ideell halvpart av en tomannsbolig. Det foreligger seksjoneringsvedtak fra kommunen, men dette er ikke tinglyst ennå (i påvente av oppmåling av tilleggsdel i grunn).

1. Er boligen fortsatt å anse som useksjonert sameie inntil tinglysing?

2. Eier av andre halvpart ønsker å selge sin del. Har jeg forkjøpsrett?

3. Er hen pliktig til å informere meg før boligen legges ut for salg?

4. Må hen også ha godkjenning fra meg for å selge? Spørsmålene gjelder ev. salg før tinglyst seksjonering.

Min mann eier en hytte sammen med sine to sønner. Hyttens verdi er 1800 000. Han har 700 000 i lån på hytten, og sønnene har godkjent lånet, og står da som kausjonister. Nå har mannen min fått en Alzheimerdiagnose. Av praktiske årsaker, tror jeg dette blir den siste sommeren vi bruker hytten. Han betaler ganske mye pr mnd på lånet, og han vil ikke fortsette å betale når vi ikke lengre kan bruke hytten. Kan han kreve å selge hytten for å innfri lånet?

Vi kjøpte en bil med felles lån. Kona har hatt ansvaret for å betale lånet. Hun disponerte. Jeg betalte inn til hennes konto, for å dekke utgiftene. Vi er separert. Hun mener hun eier bilen, og vil bytte den inn i en ny bil. Jeg står oppført i gjeldsregisteret som eier. Kan hun uten videre bytte den inn i ny bil uten mitt samtykke? Lånet er underskrevet av begge.

Jeg har en eierseksjon i et sameiet og har et spørsmål i forbindelse med skifte av takvinduer i seksjonen. Sameiet har laget egne vedtekter som går på tvers av det som er beskrevet i lov om eierseksjoner https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-65. Det jeg lurer på er om et sameiet har anledning til å lage lokale vedtekter som regulerer ansvar om feks bytte av dører, vinduer og sluk som går på tvers av det som står beskrevet i lov?

Kan en bli kastet ut av egenkjøpt borettslagsleilighet på dagen, med et kvarter til å pakke med seg det mest nødvendige en trenger? Grunnen er at styret ved formannen 2 ganger har stjålet post i fra min postkasse, sendt fra namsmannen, og sittet på disse private brevene helt til jeg har fått mulighet til å løse/handle pga posten fra namsmannen blir åpnet og lest av styret/formannen først og så levert eller hengt på ytterdøren min. Det er ikke noe økonomiske mislighold, kun oppspinn og mange løgner.

Min samboer er død. Med tinglyst testament og samboerkontrakt har jeg nå borett så lenge jeg bebor leiligheten mot at jeg skal betale alle løpende utgifter. Med fullmakt fra min samboer, er jeg leder for sameiestyret. Arvingene vil ikke gi meg fullmakt til videre representasjon i sameiet. De bor på en annen kant av landet. Har jeg som beboer uten eierandel noen forpliktelser/rettigheter overfor sameiet? Det er 4 leiligheter i sameiet og vi lurer på om 3 kan ta avgjørelser angående ytre vedlikehold.

Vi bor i et sameie (10 seksjoner), her har vi skiftet lamper på fasade med stemmene 9 for, og 1 imot. Den personen som stemte imot nekter å betale egenandelen på lampene som vi andre har måttet, og det er siste dråpen. Kan jeg som styreleder begynne med purregebyr og så sende denne saken til inkasso? Kontekst: Er lamper på et sameie,.

Er det bare enkeltindivider som kan motta fri rettshjelp, eller kan også ulike organisasjoner motta dette? F. eks et boligsameie.

Lite sameie, uten regnskapsplikt hvor regnskap /innkreving av fellesutgifter blir foretatt av kasserer. Problem: Gjentatte purringer overfor beboer har ikke medført at beboer betaler fellesutgifter. Det er over en periode på 6 mnd, dvs mars er den 7. måneden. Fellesutgiftene er lave, kr 1200,- pr måned. Hva gjør vi ?

Er medeier i et boligsameie. Det er diskusjon om hvem skal få tillatelse til å installere varmepumpe. Hvordan skal man forstå "Lov om eierseksjoner" ? § 40 fastslår at årsmøtet er øverste myndighet i sameiet. § 58 sier noe om styrets beslutnings-myndighet som kan virke forvirrende. Våre vedtekter har samme ordlyd som loven § 58. Styreleder mener styret har rett til å utvide/endre et tidligere årsmøtevedtak, som er fattet med simpelt flertall. Dette kan da ikke være riktig?

Vi bor i selveierleilighet fra 2020 i en kommune hvor det er valgfritt å installere måler for vannforbruk. Eierseksjonssameiet har 213 seksjoner. Styret ønsket at det skulle installeres vannmålere i alle eierseksjonene i sameiet. Styret kalte inn til ekstraordinært årsmøte hvor det ble vedtatt vedtektsendring som pålegger vannmålere i hver enhet med 2/3 flertall. Måler vil være fordelaktig for enkelte, og enkelte ikke. Er vedtaket (pålegg) gyldig, eller krever et slikt vedtak enighet?

Jeg vil å selge min del av huset (horisontaldelt sameie). Vi med naboen skulle opprette en felleskonto, men ble aldri enig om det, så vi sparer hver for seg. Nå trenger informasjon fra han om hvor mye han har på sitt konto, samt informasjon om forsikring (den står på hans navn og jeg får ikke tilgang. Jeg fortsetter å betale det samme som i fjor). Han nekter å gi meg dette som megler må ha for å kunne selge hus. Jeg har en advokat allerede 2 år, men uten hell. Hva er mine muligheter?

Kjøpte seilbåt i fjor. Inngikk kontrakt på at båten ble delt på daværende eier og meg, så vi begge stod med "en" part hver. Min part var 47 500, og han hadde tilsvarende. Avtalen gjaldt at vi delte kostnadene på to, havneleie etc. Plutselig ville han selge seg ut av båten, eller selge den som helhet. Dette fikk jeg en uke frist på. Jeg må nå stå for kostnadene ut året, og en plutselig påkostning i å betale hans part. Til info så er båten solgt til forrige eier for 40 000. Har jeg noe å si her?