Separasjon – kompliserende regler ved separasjon
Innhold
- Forvirrende regler om felleseie ved separasjon
- Skjønnsmessige skjevdelingsregler ved separasjon
- Hvilke verdier hadde du med deg inn i forholdet?
- Problemer med identifisering ved separasjon
- Manglende dokumentasjon ved separasjon
- Konflikter om særeie ved separasjon
- Fallgruver i økonomiske oppgjør etter samlivsbrudd
Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie, med mindre de har avtalt særeie, eller en av dem har mottatt arv eller gave der giveren har bestemt særeie. Ektefeller som har felleseie, og ikke har andre verdier enn dem som er skapt i løpet av forholdet, deler nettoverdiene likt. Det vil si at de deler verdier fratrukket gjeld. All gjeld skal trekkes fra. Det er en vanlig misforståelse at studiegjeld holdes utenfor.
Problemet i slike situasjoner er å bli enige om hva ulike eiendeler er verdt. Verdivurderinger er ofte skjønnsmessige, og advokatene forteller at mange diskusjoner i forbindelse med økonomiske oppgjør handler om verdien av eiendeler. Enkelt sagt ønsker den som skal overta en eiendel, for eksempel en bolig, at verdien settes så lavt som mulig. Den som skal kjøpes ut, ønsker høyest mulig verdi. Advokatene anbefaler å engasjere felles takstmenn for å begrense diskusjonene.
De virkelig vanskelige beregningene kommer på bordet når ektefellene hadde med seg verdier inn i ekteskapet, eller har fått arv eller gave i løpet av forholdet. Et økende antall nordmenn inngår flere ekteskap, og mange har betydelige verdier fra tidligere.
Forvirrende regler om felleseie ved separasjon
Advokatenes erfaring er at ekteskapslovens bestemmelser om felleseie er et forvirrende begrep for mange, og de forteller at det er to vanlige misforståelser om felleseie. Den ene misforståelsen er at felleseie betyr det samme som sameie. Det er ikke riktig. Felleseie betyr ikke at man har medeiendomsrett til ektefellens eiendeler. Felleseie skal imidlertid deles i det økonomiske oppgjøret ved en eventuell separasjon.
Den andre misforståelsen er at felleseie alltid skal deles likt. Dette er heller ikke nødvendigvis riktig. Verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave underveis, skal i utgangspunktet skjevdeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon. Grovt sagt er det kun de verdier som er skapt i løpet av ekteskapet, som skal deles likt hvis ektefellene har felleseie.
Skjønnsmessige skjevdelingsregler ved separasjon
Skjevdeling betyr i praksis at når ekteskapet avsluttes, skal hver av partene ta med seg de verdiene de hadde med inn, og de verdiene de eventuelt har fått i arv eller gave underveis. Ektefeller står fritt til å avtale at verdier ikke skal skjevdeles i det økonomiske oppgjøret ved en separasjon.
Skjevdelingsreglene er skjønnsmessige, og den som leser loven på egenhånd for å finne gode retningslinjer for å fordele skjevdelingsverdier, får i praksis liten hjelp. Advokatene trekker frem tre hovedproblemer i forbindelse med skjevdeling: Det å beregne verdien av det hver av partene brakte med seg inn i ekteskapet. Det å identifisere verdiene ved samlivsbruddet, og til slutt det å dokumentere hvilke verdier hver av partene har i behold.
Hvilke verdier hadde du med deg inn i forholdet?
Det er nettoverdiene av det hver av partene hadde med seg inn i forholdet, som skal skjevdeles. Det betyr at eventuell gjeld tilknyttet skjevdelingsverdiene skal trekkes fra. I praksis kan det være komplisert å finne ut hvilken gjeld som skal trekkes fra. Problemet kan illustreres med følgende eksempler:
Det første eksemplet gjelder det økonomiske oppgjøret mellom to ektefeller der den ene hadde med seg en hytte inn i forholdet. Hytta var belånt da ekteskapet ble inngått. I løpet av ekteskapet er en del av gjelden betalt ned med felles midler, noe den andre ektefellen kan kreve kompensasjon for. I tillegg har hytta steget i verdi, og avkastning på skjevdelingsverdier skal også skjevdeles. Ektefellen som opprinnelig hadde med seg hytta inn i forholdet, har i utgangspunktet rett til dagens verdi av hytta fratrukket den gjelden som er igjen på hytta. Det skal imidlertid også tas hensyn til gjeld som var knyttet til hytta da den kom inn i felleseiet. Den delen av hyttas verdi som har vært lånefinansiert gjennom denne gjelden, eier ektefellene derfor sammen.
Det andre eksemplet gjelder et økonomisk oppgjør der to partnere har bygget en felles bolig. Byggeprosjektet er finansiert ved at den ene av partnerne har tatt opp ordinært banklån. Den andre har tatt opp lån med pant i en hytte han hadde med seg inn i forholdet, det vil si en hytte som skal skjevdeles. Selv om det ene lånet har pant i hytta, er det en felles gjeld, fordi den har gått til å finansiere felles bolig, og skal inngå i det totale oppgjøret. Det avgjørende er hva lånet er benyttet til, ikke hvordan det er pantesikret.
Problemer med identifisering ved separasjon
I praksis kan det være svært vanskelig å identifisere skjevdelingsverdier. Hvis ekteskapet har vart en stund, er det ikke uvanlig at verdier partene hadde med seg inn, er ombyttet, reinvestert i andre verdier eller påkostet ved bruk av felles midler. Hvis for eksempel den hytta en av partene hadde med seg inn i forholdet er solgt, og pengene er gått til å kjøpe en felles bolig, kan det være vanskelig å fastslå skjevdelingsverdien av hytta. Tilsvarende kan det være problematisk å beregne verdien av en arv eller gave som er brukt til påkostning av felles bolig. Et eksempel på en vanskelig identifisering av et skjevdelingskrav er når en av partene har brukt penger han eller hun arvet, til å nedbetale gjeld på felles bolig.
Advokater bruker mye tid på å rekonstruere verdier i forbindelse med økonomiske oppgjør ved separasjon. Som en tommelfingerregel kan man si at skjevdelingsverdier som er gått til forbruk, i utgangspunktet er tapt. Det finnes imidlertid enkelte unntak fra denne regelen. Skjevdelingsverdier som er ombyttet eller reinvestert i andre verdier, vil som en hovedregel gi grunnlag for et krav om skjevdeling.
Manglende dokumentasjon ved separasjon
Mange har for dårlig dokumentasjon av de verdiene de hadde med seg inn i forholdet eller har fått i arv eller gave underveis. Uten dokumentasjon i form av for eksempel skjøte, kjøpekontrakt, kontoutskrift, selvangivelser, testament eller gavebrev kan det rett og slett være vanskelig å bevise hvilke skjevdelingsverdier hver av partene har. Problemet med manglende dokumentasjon blir ekstra stort hvis verdiene er ombyttet eller reinvestert og dermed er vanskelige å identifisere.
Konflikter om særeie ved separasjon
Særeie blir stadig vanligere mellom ektefeller. Særeie krever at det opprettes en ektepakt, eller at den som gir arv eller gave, gir pålegg om særeie. Men ektepakter og pålegg om særeie ved arv eller gave er dessverre ingen garanti mot konflikter.
Les mer om dette i artikkelen «Standardavtale, særeie eller ektepakt?.
I økonomiske oppgjør ved separasjon oppstår det ofte konflikter om hva som er hver av partenes særeie. Spesielt gjelder dette når det ikke foreligger god dokumentasjon eller når ektepakten ikke er oppdatert og dermed ikke gir et godt bilde av de faktiske eierforholdene. Det er ekstra vanskelig å fastslå hva som i dag er hver av partenes særeie hvis det som var særeie, er blitt byttet i andre verdier eller solgt, og pengene siden er reinvestert i nye eiendeler.
Et annet forhold som gjør det vanskelig å beregne verdien av et særeie, er at ektefeller bidrar til å øke verdien av hverandres særeie, for eksempel ved å bidra til å betale ned gjeld på den andres særeie. Advokatenes råd er å sørge for god dokumentasjon på hva som er særeie, inkludert alle salg, ombyttinger og reinvesteringer.
Selv om det er opprettet ektepakt om særeie, vil ektepakten kunne settes ut av kraft helt eller delvis dersom den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.
Fallgruver i økonomiske oppgjør etter samlivsbrudd
Advokater med erfaring fra økonomiske oppgjør mellom ektefeller, advarer mot fem vanlige fallgruver i arbeidet med å sette opp en skifteavtale.
Den første fallgruven er at avtalen er ufullstendig, det vil si at den ikke omfatter alle verdier og all gjeld. Det er ikke uvanlig at partene glemmer noen poster.
Den andre fallgruven er at bestemmelsene i skifteavtalen ikke gjennomføres i praksis. Mange glemmer for eksempel å endre grunnboken eller andre realregistre ved eierskifte, og mange glemmer å sørge for at kreditorene aksepterer endringene av hvem som har gjeldsforpliktelsene.
Den tredje fallgruven er at skifteavtalen har uteglemt latent skatt. Hvis for eksempel en av partene overtar en tomt eller en aksjepost, må det betales skatt på gevinsten ved videre salg, og denne skattebelastningen bør inngå i det økonomiske oppgjøret.
Den fjerde fallgruven er at skifteavtalen inngås muntlig. Det fører ofte til diskusjoner om hva partene egentlig avtalte.
Den femte fallgruven er at partene i første omgang kun foretar et delvis oppgjør. Da kan det bli diskusjoner om hvorvidt oppgjøret er avsluttet. Dette har blant annet betydning for fristen til å angripe avtalen. Denne adgangen er forøvrig meget begrenset.
Les mer om separasjon og skilsmisse
Du finner advokater med kompetanse på separasjon og skilsmisse på «Finn advokat».