Barns bosted og samvær

For 8 mnd siden sa tidligere samboer og far til våre to felles barn at forholdet var slutt. Han ønsket at jeg flyttet ut og at barna skulle bo 50/50. Bruddet skjedde brått for både meg og barna, og barna har hatt det veldig vanskelig i etterkant av bruddet. Ene barnet 9 år har vært tydelig på at hun ikke vil bo hos far, men se han litt. Ønsker ikke overnatting hos far. Minste på 6 år vil til pappa, men bo mest med mamma. Mange dager vil de være hjemme og ikke overnatte hos far. Skal barnas tvinges?

Barnefar bor 12 timer unna med bil. Han har for øyeblikket samvær med tilsyn pga. rus. Han skal ha samvær på dagtid noen få dager annen hver mnd. Kan far kreve at jeg skal reise nedover med barnet på 18 mnd når de skal ha samvær?

Jeg har alene foreldreansvar for to barn på 5 og 6 år. Barnas far ga fra seg foreldreansvar ved mekling til skilsmisse. Han har ikke hatt noe særlig samvær på 3 år, men har det siste året hatt økt samvær. Han ser de nå 2 ganger per måned. Hvor en gang er med overnatting. Jeg vurderer å reise ut av Norge med barna ca. 6 måneder, og lurer på om jeg kan gjøre det? Jeg anser at reisen er til barnas beste. Jeg lurer på om barnas far kan ødelegge våre reiseplaner, feks ved å gå til retten?

Vi har en samværsavtale fra 2013. Vår datter er nå 17 år, og ønsker å bo mer hos far(minst 50/50.) Hun har fått lov til dette av sin mor, men mor ønsker ikke endre avtalen og dermed fortsetter hun å motta barnebidrag på over 5000,- i mnd. Mekling vil ikke føre noen vei (vi meklet i ett år uten å komme noen vei.) Hvordan kan far gå fram for å få endret samværsavtalen? Hvem må betale evt advokatutgifter?

Jeg fikk i dag en epost av barnets mor, som de siste 2 årene har nektet meg samvær. I dagens epost, som for så vidt er det første jeg hører fra henne siden hun fikk "ja" til å flytte fra en kommune til en annen, ønsker barnet (eller sannsynligvis moren) at barnet skal endre navn og samtidig gi henne 100 % foreldreansvar. Hvilke muligheter har jeg? Jeg har ikke råd å ta saken til retten og det er ikke mulig å mekle med henne. Skal sies at hun flyttet tilbake fra den nye kommunen etter å ha hentet seg nytt barn.

Moren til barnet har da valgt å flytte på ufattelig kort varsel til en annen kommune, uten noe form for forvarsel og uten mitt samtykke. Barnet ammer ennå og det er unnskyldningen hennes. Vi har 1 års kontrakt på leiligheten der hvor begge har signert, hun mener at hun ikke trenger å betale, men utleier og jeg mener noe annet. Dette ser ut som har vært planlagt lenge uten noe forvarsel, alt dette skjedde ila av 48 timer.

Kan barnevernet bestemme at mor skal ta med seg barnet (ungdom) og flytte fra far? Det er ikke snakk om at far er til fare for hverken mor eller ungdom og barnevernet har sagt at familien er velfungerende.

Jeg er far til en gutt på ni år. Etter noen konfliktfylte år er samarbeidet med mor nå godt og vi har en tilnærmet 50/50 fordeling. Vi ønsker begge å flytte fra bydelen i Oslo hvor vi begge bor, men jeg ønsker ikke å flytte langt. Nå sier mor at hun ønsker å flytte til Drammen, noe jeg ikke har lyst til. Hun begrunner ønsket med økonomi. Hva, om noe, kan jeg oppnå ved å begjære mekling? Jeg har ingen «barnets beste»-argumenter mot Drammen.

Jeg er i et veldig følelsesløst og ulykkelig forhold og ønsker å gå fra min samboer. Vi har 2 felles barn under 6 år og jeg er veldig knyttet til de som de fleste foreldre er med barna sine. Vi bor ikke nærme min familie og han tjener dobbelt så mye som meg og har nok penger på sparing. Jeg er redd for å gå fra han fordi jeg er redd for at han skal ta barna fra meg (han er veldig hevngjerrig). Hvilke rettigheter har jeg? Jeg ønsker det beste for barna mine, men jeg vil også være lykkelig.

Jeg og min ektefelle bor sammen, vi har felles omsorg for vårt barn. Jeg og barnet skal flytte i skjul grunnet psykisk vold. Har jeg rett til å flytte med barnet mitt uten mannens viten? Barnet mitt vil bo sammen med meg. Jeg er redd for han.

Jeg og og min samboer fikk en sønn i mai 2023. Etter problemer i forholdet vil hun gå fra meg. I den anledning lurer jeg på hvilke rettigheter jeg har som far og hvordan jeg skal gå frem i en slik prosess? Jeg har lest at barneloven er en kjønnsnøytral lov som ikke foretrekker mor eller far for å foreldrerett til min sønn. Jeg vil ikke godta mindre enn 50 % foreldrerett dvs. delt fast bosted der ungen bytter å bu hos meg og hos moren annenhver uke.

Foreldrene vært på familievernkontoret. Høyt konfliktnivå. Ungene sa at de vil være mer hos mamma. - gråter - vil ikke til pappa. Pappa bryr seg ikke. Begge har advokat. Mor vil ha ny samværsordning - så ungene skal bli hørt. Far godtok det - skriftlig avtale fra hans advokat. Mor fikk ny jobbturnus, må passe da hun har ungene. Så ombestemte far seg og vil ikke godta allikevel. Vanskelig for mors jobbsituasjon nå. Er det lovlig å trekke seg slik fra en skriftlig avtale mellom sine to advokater?

I romjulen gikk barnefar fra meg og sov hos kompiser, mens jeg hadde barna fullt og alt av kostnader + lån på felles hus utenom strøm. Dette gjelder ennå. Han unngår avtale om barnebidrag. Han ønsker en avtale hvor barna og jeg blir boende i huset til jeg er ferdig å studere og kan ta over lånet, men han unngår å lage denne og bruker det imot meg. Skal jeg flytte får jeg utgifter med å rydde opp rotet hans og prosjekter i huset jeg må få fikset etter han. Hvilke rettigheter har jeg?

Ett barn på 9 år. Hatt 50/50 siden brudd for 2 år siden, men ingen signert samværsavtale. Den ene parten ønsker å flytte til nabokommune, ca 20 min i bil. Ser for seg å kjøre barnet til skole, fritidsaktiviteter osv. Er det slik at dersom den som blir værende igjen ønsker å ta dette til retten, vil vedkommende automatisk vinne retten til mer enn 50%?

Jeg er 17 år og bor med far og stemor som ikke innser hvilke psykiske skader jeg får ved deres oppførsel. Hvilke rettigheter har jeg? Kan jeg flytte inn hos noen andre hvor jeg føler meg trygg?

Min datter ønsker ikke samvær med meg. Jeg røyker ikke, drikker ikke og har aldri utsatt henne for omsorgssvikt, men jeg kan ikke gi henne den luksusen som far kan - til tross for mye drikking og ingen emosjonell omsorg. Hun begynner på videregående skole neste år. Jeg kan flytte til den kommunen så hun kan bo hos meg, hvilket hadde vært det beste for henne ettersom hun sliter med psykiske utfordringer. Likevel holdes jeg utenfor. Kan bidrag fortsatt kreves? Og hva kan jeg gjøre? Familievernkontoret hjalp ingenting.

Fri rettshjelp? Samvær.

Jeg står i en barnefordelingssak hvor konfliktnivået fra den andre forelderen er høyt. Vi har i over 1 år praktisert 50% samvær da dette har fungert fint for barnet. Barnet er sterkt tilknyttet begge to, foreldrene bor nærme hverandre, begge er gode omsorgspersoner og har gode hjem. Vil det da være mulig at retten ved en hovedforhandling beslutter at dette skal fortsette? Far har nå bestemt seg for å bringe saken inn for retten for å straffe mor.

Min datter på 11 år vil ikke gjennomføre samvær med sin far. Han har aldri hatt samvær med henne. De møtes av og til når min datter vil. Nå krever faren fast samvær hver helg. Han drikker mye og røyker inne. Det er ikke trygt hos han. Tidligere kone har barnevernssak mot han grunnet vold i hjemmet. Dette har medført timessamvær med min datters halvsøsken.

Gitt at foreldreansvar vanligvis registreres for barn som bor i Norge, betyr det at et barn med 'ukjent' foreldreansvar grunnet flytting til utlandet med faren, selv om barnet ble født i Norge, ikke kan få pass? Faren har rettslig eneansvar og har søkt om passfornyelse, men ble informert om at dette ikke kan gjøres før foreldreansvaret er oppdatert fra 'ukjent' til 'far' i Folkeregisteret. Hvilke juridiske skritt bør tas for å oppdatere foreldreansvaret og sikre pass til barnet?