Naboer

Tinglyst GANGveirett, fra 1920 i etablert boligområde.Vi har kjøpt eiendommen og fylt opp slik at der de gikk før nå er «umulig» å gå, ev må det lages trapp (Oppfylling er godkjent av nabo). Gammel trase går nå over ny terrasse og vårt uteområdet. Fra nabo til busstopp og hovedvei er der egen kjørevei. Men naboen vil GÅ gjennom vår tomt. Avstanden til busstopp og hovedvei er like lang. Er det mulig å avslutte retten? Evt. kan vi «lose» dem til utkanten av tomten? Står ikke noe om HVOR de skal gå over tomten vår.

Nabo under nekter for å trene hjemme på nettene. Dunkelyder hver natt som vekker meg. Styret i sameiet får ikke gjort så mye. Mobil ol. fanger ikke opp lyden. Fått skriftlig klage fra meg, og samtale. Allikevel fortsetter det, og jeg VET at det er vedkommende i utleieleilighet som lager disse lydene. Pågått i syv mnd fra h*n flyttet inn! Hva kan jeg gjøre for å få en stopp på dette?

Vi har en eiendom langs adkomstvei til nytt boligfelt. Utbygger har gravd ned veien ca. 1 meter, så vi har mista parkering og normal adkomst til eiendom. Han har heller ikke søkt eller nabovarslet. Kommunen hevder dette er privatrettslig. I vedtak er veiprofilen lik som før nedgraving. 2.5 år er gått og anlegget står stille. Vi står maktesløse.

Jeg har vært i kontakt med et firma for å bygge pergola, og spurt dem om prosess rundt dette. De mente alt jeg trengte var tillatelse fra borettslaget, noe jeg fikk og pergola ble bestilt. Noen uker etter ble jeg gjort oppmerksom på av en tredjepart at dette var noe som måtte søkes om til kommunen. Og nå vil firmaet ha betalt for pergola, mens jeg fortsatt venter på svar på byggesøknad. Så mitt spørsmål er da, er det jeg som sitter med ansvaret her dersom søknad ikke innvilges? Må jeg betale?

Vi har en etablert bruksrett til veien frem til vår eiendom, men denne veiretten er ikke tinglyst. Arealet på veien er 185 m2. Vedk. grunneier av veien er død. Har snakket med arvinger og de er villige til å tinglyse. Men de er svært mange i flere ledd. Vedk. grunneier var gift 2 ganger, og arvinger lurer på på om de alle må signere, da dette vil medføre mye arbeid.

I 2012 kjøpte vi en enebolig med adkomstvei fra kommunal vei frem til boligen. Det viser seg at første del av adkomstveien, ca. 185 kvm/ ca. 60 meter, er eid av annen grunneier, som nå er død. Det ligger offentlig VA-anlegg i denne delen av veien. Boligen ble oppført i 1988, dvs. har hatt denne adkomsten i 32 år. Det er ingen andre som har nytte av denne veien. Så kan vi ha hevd på denne veien ? Vi har ikke hatt noen problemer med dette forholdet, men vi gjerne ha det avklart ift. evt. salg.

Vi har en tomt. Naboen nekter oss bruk av innkjørsel til tomten vår. Vi skal bygge hus og lurer på om han kan nekte oss bruk av innkjøring til tomten?

Vi har kjøpt en bolig fra 1979. Ikke så lenge etter så vi at naboen har tatt seg til rette på vår eiendom. Ca 33 kvm av 460 kvm. Det er ingenting som er tinglyst i forbindelse med dette. Vi har ikke fått beskjed om dette i forbindelse med kjøpet. Har vi noen som helst rett på å få tilbake eiendommen vi har betalt for?

Nabo som mobber. Venninnen min bor i et boligsameie med under 10 beboere. En av naboene har lagt henne for hat og sender henne og resten av sameiet lange mailer der hun klager på hver minste ting hun eller barnet hennes gjør eller ikke gjør. Dette skjer nesten månedlig. Mailene er et sammensurium av sannhet og oppdiktede historier og oppleves som forsøk på karakterdrap. Er dette trakassering eller mobbing? Hvordan kan man hjelpe henne med å sette en stopper for dette?

De klassiske nabokonfliktene om trær handler om høyden på trærne, og om de kan kreves hugget fordi de skygger for sol eller utsikt. Grannelovas generelle bestemmelser om hva som er akseptabelt i et naboforhold, gjelder også når det oppstår strid om trær på nabotomter. I tillegg sier grannelovas §3 noe om trær spesielt. Som et utgangspunkt er […]

Forholdet mellom naboer reguleres av grannelova (naboloven). Spørsmål om gjerder reguleres av en egen lov, lov om grannegjerde. Advokater får ofte spørsmål om hvordan grannelova skal forstås, hva man må finne seg i fra naboen sin og når man for eksempel kan kreve at trær hugges eller gjerder flyttes. Fordi loven ikke gir detaljerte regler, […]

Når du kjøper en andel i et borettslag eller sameie, aksepterer du samtidig de husordensreglene som gjelder for borettslaget eller sameiet. Husordensreglene forvaltes av styret i borettslaget eller sameiet. Utkastelse krever vesentlig mislighold Både burettslagslova og eierseksjonsloven har bestemmelser som gir styret i et borettslag eller sameie muligheter for å fjerne en beboer som det […]

Evas utgangspunkt var at stranden var en del av hennes hage, og hun mente at hun hadde rett til å sette opp både gjerde og skilt for å beskytte sitt privatliv. Hun satte opp gjerdet og skiltet uten å spørre kommunen på forhånd. Fri ferdsel i utmark Da kommunen krevde gjerdet og skiltet fjernet, og […]

Uten å spørre eller varsle Hans og Anne beskar Erik 11 trær og kuttet et tre ved roten. Hans begrunnelse var at solen forsvant fra eiendommen hans klokken 16.00 om ettermiddagen, og at dette var en urimelig og unødig skade på hans eiendom. Erik hevdet dessuten at trærne ikke var nødvendige for å skjerme Hans […]