Barn og foreldre

Sønn (8) har fått beskjed av mor om at jeg (stemor) og far ikke har noe med hva som skjer hos mor. Dette er barnet veldig iherdig på å fortelle oss selv om vi spør "har du det bra hos mamma? Hva har dere gjort i helgen?" Sønnen mener at han kan gjøre som han vil hos mor uansett situasjon, og mor virker ikke til å ta tak i noe, dette for å slippe å krangle. Dette har pågått siden mor og far gikk fra hverandre for 4 år siden. Er dette lov? Er det riktig? Hva kan man gjøre?

Har 2 barn som bort fast hos mor og hos meg 3 netter over 14 dagers periode. Nå bor han eldste hos meg fulltid, så jeg ville diskutere barnebidrag med moren. Hun er nå arbeidsledig som gjør at hun ikke har inntekt nok til å betale barnebidrag for han eldste å mitt bidrag for han yngste øker veldig pga hennes lave inntekt. Når eldstemann skal tilbake til mor så sier kalkulatoren jeg skal betale mye mer en i dag. Skal bidrag beregnes ut fra inntekt fra NAV eller hva hun faktisk kan tjene?

Spør som stemor. Vi har ungen annenhver helg og betaler barnebidrag. Mor mener vi ikke får ta med hennes klær fra barnehagen under henting (må ha med eget skift), og heller ikke får med medisiner (sier vi skal hente ut nytt på apotek) da alt dette står på mor. Jeg mener dette er ungen sine eiendeler. Føler dette vil bli påvirkning for ungen å måtte skifte i barnehage fordi det er "mammas ting".

Når mor bevisst saboterer samvær med far. Hva kan far gjøre når ikke familievernkontor klarer å mekle. Min sønn har kjempet i over et år. Brukt nesten 300 000 på advokat uten at det har ført til løsning. Jeg er bekymret for min sønn fordi denne kampen er ført til en psykisk belastning for han.

Hvem er det som får verge på det personlige området? Jeg trodde det var sjeldent i Norge, spesielt siden vår voksne sønn har nær og kjær familie som har kompetanse nok til å ta seg av eventuelle saker som går under "personlige forhold". Dessuten har vår sønn alle relevante trygder og stønader fra før han ble psykisk syk.

Jeg trenger hjelp til å starte en sak om erstatning av tapt barndom. Jeg føler at jeg har en god sak. Da jeg har blitt oversett/glemt av både leger, skole + helsesøster og barnevernet. Ingen har hjulpet meg da jeg var ung og jeg har da til dagen i dag levd med dissosiasjon og ADHD i tillegg til mye annet. Jeg har aldri fått noen oppfølging, ikke før nå og har alt på papir fra psykiatri og terapitimer. Som jeg har starta med nå. Hvordan gjør jeg det? Hvordan kan jeg starte og komme i gang?

Er far til en gutt på 7 år. Jeg har han noen dager i uka og overnatting iblant. Men jeg har lurt på om jeg ikke er oppført som far da jeg ikke får krav om barnebidrag. Men har ikke gjort noe med det da jeg ikke har fått noe barnebidrags krav/regning. Og hun har byttet etternavn uten min godkjennelse og prøver å bytte skole. Får kun brev om det på Altinn. Og har ikke skrevet under på noe papir som det, hun fikk meg til å skrive under på et papir som sa det var slutt mellom oss bare. Forstår ikke.

Min far var gift, fikk to døtre, nå 58 og 62 år, deres mor døde tidlig. De hadde nesten ikke noe penger, bare lån. Min far ble sittende i uskiftet bo helt til i dag. Jeg er 45 år, mine foreldre ble aldri gift og bor ikke sammen. Dersom min far skulle gå bort, vil mine søsken ha krav på morsarv tilsvarende 50 % av hans nåværende formue?

Kan en verge nekte å sende flyttemelding på et umyndig barn som flytter med familien? Familien har vært verge i flere 10 år, men under bråk fra div. ble dette gjort mot familien. Familien er avhengig av flyttemelding.

Min søster har en voksen sønn, uføretrygdet og med et alkoholproblem. Han bor gratis hos henne, og har gjort det i flere år. Men han roter og er aggressiv, så min søster ønsker ikke å ha han boende lenger. Han har ingen egenkapital. Han nekter å flytte, nekter å oppsøke behandling for rus eller psykiske problemer. Hvor skal hun starte for å få han kastet ut?

Kan barnemor nekte barnefar å være med sin nye partner? Kan barnemor stille ultimatum uten grunn? (Ingen vold eller misbruk i hjemmet). Barnemor mener at vi ikke stiller opp nok, og mener at barnefar har forandret seg. Kan hun bestemme at han må velge mellom barna eller meg? (Samboer på det tredje året).

Jeg har aldri hatt kontakt med min biologiske far. Nå som voksen ønsker jeg å vite om vedkommende min mor sier er min biologiske far faktisk er det. Han har hele tiden nektet for dette. Er det noen måte for meg å få vite dette?

Jeg er alenemor og jeg har to barn og sønnen min er 6 år og dattera mi 4. Faren til sønnen min er snill not meg. Han vil hjelpe, men han er ikke faren til dattera mi. Men hun begynte å si pappa til han, og han sa om jeg kan endre hennes etternavn til hans navn kan jeg få problemer med NAV hvis jeg gjør det?

Far sier han vil ta med barn på reise til et land hvor han har familie, men hvor situasjonen er ustabil ( UD fraråder alle reiser, alle nordmenn oppfordres til å forlate landet). Kan han gjøre det mot min vilje? Vi er i en pågående konflikt om barnefordeling, og jeg vil tro jeg har relativt godt grunnlag for utreiseforbud, men finnes det noe annet jeg kan gjøre som ikke er grunnet i faren for kidnapping?

Min venninne har en bror. De har felles mor, men faren til min venninne har påtatt seg farskapet for broren. Men han er ikke den biologiske faren. Vil broren pga. påtatt farskap arve 'faren? ' og er han å regne som 'ekte' far siden han har skrevet under farskapet? Denne broren er narkoman og bor på gaten, min venninne har ingen kontakt med sin halvbror, foreldrene er gamle. Er det mulig for 'faren' å frasi seg farskapet nå? Eller blir arven delt likt mellom de to?

Jeg er godt gift og vi har 5 felles barn. Jeg har en sønn fra før jeg traff min mann (særkullsbarn). Han har ikke kontakt med meg i dag. Hvis jeg faller fra før min mann, så kan han kreve morsarven og ruinere min mann. Noe jeg kan gjøre for å forhindre at det skjer? Min mann og jeg er begge uføre og min mann må da selge småbruket for å betale ut min sønn om han krever arv etter meg. Hva kan jeg gjøre?

Jeg og mannen min ble skilt for snart 3 år siden. Vi har fire barn. De bor fast hos meg, da far ikke har plass og jobber en del på ettermiddager. Jeg ønsker å flytte nærmere familien min. Har jeg rett til å gjøre dette? Eller må dette avklares med barnefaren?

Jeg eier leilighet og hytte, og har nettopp giftet meg. Min mann har flere barn fra tidligere forhold, men vi har ikke barn sammen. Jeg har heller ingen barn fra før. Hvis han går bort før meg, vil hans barn ha noe arverett fra bolig som står i mitt navn? Og hva skjer om jeg går bort før han?

I am 47 years old living in extremely harsh condition in Syria. I was the subject of baby trafficking from Norway to the Middle East some 47 years ago. Both my biological parents are Nordic. I have no means to file a case to get official recognition and help to get back to Norway. Who can or may help me?

Jeg har via My Heritage funnet ut at jeg har en annen far. Min mor har innrømmet forholdet, jeg har kontakt med ny halvsøster, men far døde for en god del år siden. Jeg ønsker å registrere ham som min far da han jeg har kalt pappa valgte å fraskrive seg farskapet da dette kom frem. Hvordan går jeg frem for å gjøre dette? Hvilken instans henvender jeg meg til?