Barn og foreldre

Jeg har nylig fått et barnebarn og vil gjerne opprette en langsiktig spareavtale på han. Jeg er 67 år og sparing i mitt navn vil derfor gå inn i boet dersom jeg dør. Sparing i barnets navn vil foreldrene ha disposisjonsrett, noe jeg ikke ønsker. Jeg har forsøkt å rådføre meg i 2 forskjellige banker, uten resultat. Hva er det beste for å sikre at sparingen kommer barnet til gode ?

Er aleneforsørger til 2 barn på 17 år og mottar ikke farsbidrag. (Har de 100 % da de ikke har eller har hatt noe samvær med far). Far betaler ikke farsbidrag og NAV forskutterer heller ikke farsbidrag til meg da de sier inntekten min er for stor. Bor alene, eier eget hus og tjente i fjor 539 000,- Stemmer det at jeg ikke har krav på noe? Sliter fryktelig med å få alt til å gå rundt og har stadig huset på tvangssalg. Dette sliter meg fullstendig ut psykisk. Kan jeg gjøre noe?

Barnet mitt ble invitert inn på et treningssenter av en venn. Det skjedde to ganger. Barnet mitt er ikke medlem på dette senteret, men det er vennen. Barnet mitt har ikke vært der siden, men fikk i forrige uke et krav på 4500 kroner for "ulovlig adgang uten medlemskap". Straff for å være der uten abonnement er lett å forstå, men summen er fullstendig urimelig og ut av proporsjoner. Hvordan gå fram overfor treningssenteret?

Kan NAV forlange at oppgitt person avgir DNA-test for å avgjøre farskap?

Så at barnehagen har sendt bekymring til barnevernet. Det gikk kun på at min bror har hentet min sønn der, noe han heller ikke direkte har gjort da han satt i bilen på parkeringen og en annen hentet. Siden mor jobber i barnehagen og har ett har mot ham så har hun fått pedagogisk leder på min sønns avdeling å sende en sånn bekymring, da hun sier at han ikke har lov å hente. Noe hun ikke avgjør når jeg har samvær. Er dette straffbart fra barnehagens side og burde anmeldes?

Vil det være mulig å søke om erstatning for et ødelagt familieliv, utdanning (som ikke gikk etter planen) og jobbkarriere (med mange år som arbeidsløs) fordi barnevernet unnlot i sin tid å ta affære da jeg som barn ble utsatt for grov barnemishandling? Jeg er nå 67 år gammel (snart 68).

Jeg skilt 2018 og har barn 100 % med meg. Mor flyttet til hjemland 2018, men fortsatte fellesansvar. Men barn kan ikke ha pass, kan ikke send vipps, han kan ikke gjøre nesten noe uten mor. Han har 16 år. Hva han kan gjøre for få pass uten å be om lov?

Jeg har i mange år prøvd å finne ut hvem som er min far. Min mor nekter å si hvem det er og har løyet til meg med falske navn siden jeg begynte å spørre om hvem så er min far da jeg var 14 år, nå er jeg 42 år. Kan hun nekte å si hvem som er min far?

Etter en skilsmisse kan en bytte familienavnet til barnet uten at begge foreldre er enige?

Jeg er gift, og vi har barn sammen. Nå viser det seg at han har vært utro og dama er gravid. Hun ønsker å føre opp ukjent far, dette ønsker ikke far. Hva er hans rettigheter. Hun er under barnevernet og veit det har vært snakk om å fjerne barna. Så hun får mye oppfølging derifra. Er det noe som tilsier at far kan få hovedomsorg vis det viser seg at barnevernet vil ta ut barna fra mors hjem.

Kan en mor miste foreldreretten dersom hun produserer og selger pornografi/voksenunderholdning på internett? Etter hva jeg har forstått, er dette fullt lovlig i Norge og skattes som næringsinntekt.

Jeg er særkullsbarn. Min far ble gift på nytt når jeg var liten. Far har fått Alzheimer og er syk. Konen nekter meg å besøke han i deres felles leilighet. Er en lang og vond historie fra barndom som gjør at vi har hatt lite kontakt med stemor. Nå holder stemor meg unna min far. Hun skriver sms fra pappa sin telefon som om det er han. Skriver negative ting som at vi ikke skal ha kontakt osv. Han mister språket grunnet sin sykdom. Kan konen nekte oss å ha samvær i hans leilighet? Hva gjør jeg?

Samlivsbrudd forårsaket av utallige utroskap, barnet er nå 15mnd, far har fått vært MYE sammen med oss, og har faste dager. Han truer jevnlig med 50/50 deling, som er sårt da jeg fikk aleneomsorgen da barnet bare var noen uker, og er den eneste som har tatt alle netter og dager i 14 mnd. Kan strekke meg til 60/40 med opptrapping mellom 2 og 3 år. Nå vil han ha èn overnatting hver andre uke, i tillegg til samvær 2 dager uke 1, og 5 dager uke 3.Han bestemmer. Nå er det for mye! Hva kan jeg kreve?

Min datter blir 19 år snart og er under utdanning. Ferdig med 1 år på videregående nå. Jeg har betalt bidrag for hele skoleåret, da hun søkte om bidrag under utdannelse. Har privat avtale. Det jeg lurer på er om jeg må betale bidrag i de mnd hun har sommerferie? Vet jo ikke om hun blir å gå videre neste år. Hun bor ikke i samme kommune som meg.

Må far betale bidrag når farskap blir erklært etter barn er myndig?

Far holder igjen datter på 9 år hos seg selv. Barnevernet er ikke i bildet. Vi har 50/50 samværsavtale. Han tror han bestemmer alt. Og bruker det at jeg er kronisk syk, det har jeg jo vært siden hun ble født. Så hvorfor dette er et problem nå det vet jeg ikke. Hun har ikke sovet hos meg siden september i fjor. Har han lov?

Det har blitt sendt inn falsk bekymringsmelding på meg som hevn for noe som gjelder min eks-samboers familie. Vedkommende som meldte bekymring kom med en rekke falske påstander og jeg synes dette er unødvendig bruk av barnevernets ressurser. Vedkommende meldte inn med sitt fulle navn, så jeg vet hvem det er. Kan jeg anmelde vedkommende til politiet? Hvis ja, på hvilket grunnlag og hvilke paragrafer?

Vi bor midlertidig i Spania dette året hvor vår datter går på den norske skolen. Jeg pendler til jobb i Norge. Vi har et feriehus i Spania. Vi er alle folkeregistrert i Norge, men mor har et annet europeisk pass. Vi har bestemt oss for å skilles, og i den forbindelse har mor gått til spansk advokat og prøver å bevise at vårt bosted er Spania, og vil ha saken opp der, samt barnefordelingen. Jeg er imot og vil ha saken opp i Norge og mener det er vårt faste bosted. Hvordan løse det og flytte sak?

Har fått vite at min kone, som er utenlandsk statsborger, mens vi var gift, ble gravid og fødte et barn med en annen. Jeg ikke er altså ikke biologisk far, men allikevel juridisk far. Har barnet rett til norsk statsborgerskap, på lik linje med biologiske barn?

Sønnen min er i midlertidig plassering/fosterhjem hos mine foreldre. Da jeg ikke ønsker han skal være hos de grunnet problemer innad familien, har jeg noen rettigheter å bestemme at han ikke skal være der å heller være plassert hos noen andre? Dette er forresten frivillig ordning, ikke tvang.