Barns bosted og samvær

Har en gutt på 12 år som har et sterkt ønske om og flytte med meg og stemoren + 2 mindre søsken når vi skal flytte om 1 år. Han har delt 50/50 bosted no. Det er ca 45 min ifra moren der vi skal flytte, men avstanden er stor nok til at det ikkje blir mulig med 50/50 bosted med tanke på skolegang. Vet at moren kommer til å sette seg helt på bakbeina ,så er forberedt på at eg må ta dette videre. Men hvordan gjør eg dette? Og hva er mulighetene? Vil jo at det blir minst mulig belastning for han.

Vi har barna 50/50, der ene forelderen ikke lar barna ha kontakt med den andre forelderen i sine uker. Barna kan også få kjeft om de har hatt kontakt/vært på besøk hos den andre. De har også begynt å lyve til forelderen om hvor de har vært om de har vært innom den andre. Barna føler de gjør noe ulovlig, samme med den forelderen som må skjule kontakt med barna. Hva kan vi gjøre i denne situasjonen? Samtaler på familievernkontoret hjalp ikke.

I am Greek married to a Norwegian. We got married in Norway. We have a 3 year old son. I have lived in Norway for 4 years. Our son goes to the barnehage. This is the first time-year I have worked in Norway as a teacher at an ungdomsskole (vikariat 60 %). I am considering divorce and would like to know my rights, obligations and possibilities-options. We rent an apartment. In case of divorce I would prefer that our son lives mostly with me. I have a low income and not a fast-secure job.

Barnefar har vår sønn på 7 på overnatting annen hver helg. Jeg har nylig fått vite at alle vindu i 2. etasje går det ikke an å lukke opp. Og det er ingen terrassedør der eller lignende. Dvs ingen rømningsvei ved en eventuell brann. Ungen sover i 2. etasje. Det er et soverom nede i 1. etasje som står tomt. Dette er 2 meter fra ytterdør, så rømningsvei i nærheten. Kan jeg nekte overnatting til han flyttes ned? Det er jo ikke forsvarlig uten rømningsvei?

Far ønsker nå samvær med barnet 50/50. Hun bor hos meg fast og jeg har deg daglige omsorgen. Far har samvær fra onsdag til mandag. Dette er en domsslutning. Barnet tåler ikke frem og tilbake og hun har utviklet angst, hodepine osv. Konfliktnivået er svært høyt mellom far og meg, og jeg isolerer barnet fra dette. Ikke far. Er der det mulig at han kan i retten få 50 % i retten? Barnet bor ikke på samme sted. Far bor 20 min med bil. Kort fortalt.

Kan far kreve kreve 50/50 fordeling på barnet som er 4 år gammelt? Far bor 1 time unna, far har samvær 15 timer ila måneden og god og trygg relasjon til barnet. Samværsavtale er også satt av retten, mor saboterer også samvær jevnt og trutt. Hva kan far gjøre i saken her om å få se barnet sitt mer? Og har far noe å komme med hvis han tar det til retten for å få 50/50 fordeling?

Pågående barnefordelingssak for min sønn (2 barn). Far ble fratatt samvær. Notat fra familieveileder til mors advokat beskriver at grunnlaget for samværsnekt ikke var riktig (mor og barn endret fremstilling). Notat ble ikke sendt fars advokat, heller ikke lagt frem for Tingretten. Far ble kjent med notatet. Har mors side holdt tilbake opplysninger som er/var vesentlig for at Tingretten kunne behandle saken?

Separated for 2.5 years now. Our original agreement was 70/30, but now this is what ever she comes up with at the time. She is claiming this is because of medication I am prescribed from my doctors puts my children at risk. I’ve taken some form of medication since an accident 15 years ago and now this is being used to hold my kids from me. Is this legal?

Kan en 16-åring bestemme at han ikke vil ha samvær med en av foreldrene. Kan bestemme bosted står det i lovverk, men at han/hun ikkje skal ha samvær i det hele? Mor støtter barnet og synest det er fint at det er hele tiden hos henne. Får jo selvsagt mer i bidrag også slik. Ingen vold, misbruk, rusmidler. Begge foreldre med høyere utdanning og etablerte hjem.

Sønn (8) har fått beskjed av mor om at jeg (stemor) og far ikke har noe med hva som skjer hos mor. Dette er barnet veldig iherdig på å fortelle oss selv om vi spør "har du det bra hos mamma? Hva har dere gjort i helgen?" Sønnen mener at han kan gjøre som han vil hos mor uansett situasjon, og mor virker ikke til å ta tak i noe, dette for å slippe å krangle. Dette har pågått siden mor og far gikk fra hverandre for 4 år siden. Er dette lov? Er det riktig? Hva kan man gjøre?

Spør som stemor. Vi har ungen annenhver helg og betaler barnebidrag. Mor mener vi ikke får ta med hennes klær fra barnehagen under henting (må ha med eget skift), og heller ikke får med medisiner (sier vi skal hente ut nytt på apotek) da alt dette står på mor. Jeg mener dette er ungen sine eiendeler. Føler dette vil bli påvirkning for ungen å måtte skifte i barnehage fordi det er "mammas ting".

Når mor bevisst saboterer samvær med far. Hva kan far gjøre når ikke familievernkontor klarer å mekle. Min sønn har kjempet i over et år. Brukt nesten 300 000 på advokat uten at det har ført til løsning. Jeg er bekymret for min sønn fordi denne kampen er ført til en psykisk belastning for han.

Kan en verge nekte å sende flyttemelding på et umyndig barn som flytter med familien? Familien har vært verge i flere 10 år, men under bråk fra div. ble dette gjort mot familien. Familien er avhengig av flyttemelding.

Jeg og mannen min ble skilt for snart 3 år siden. Vi har fire barn. De bor fast hos meg, da far ikke har plass og jobber en del på ettermiddager. Jeg ønsker å flytte nærmere familien min. Har jeg rett til å gjøre dette? Eller må dette avklares med barnefaren?

Min datter er gravid i 1. trimester. Jeg lurer på om samboer kan nekte henne å flytte til nabokommune dersom det blir samlivsbrudd nå, før barnet er født? Samboer har barn fra tidligere forhold, og det er vanskelig for han å flytte. Hun har selv fast jobb i nabokommune, og pendler i dag.

Vår felles barn har inntil han fylte 16 år hatt 50/50 samvær. Mor bor i by X og far bor i by Y og det er 10 minutters kjøring fra begge byer med bil og 30 minutt med buss. Barnet har i den senere tiden bodd hos far og der hvor vennene/skolen er. Det har jeg som mamma forståelse for. Barnet og jeg har derfra avtalt at barnet besøker meg en gang i uken og hver annen helg (fredag - mandag). Far nekter dette og ønsker ny avtale (100 % samvær) for å få mer penger fra NAV. Hva kan jeg gjøre?

Jeg bor i Norge med samboeren min og vi planlegger å få barn. Jeg er ikke fra Norge, men han er norsk. Hva vil skje hvis vi får barn og til slutt blir skilt? Jeg tror ikke jeg kunne fortsatt å bo i Norge (mentalhelse)uten hans støtte da jeg ikke har noen familie/venner i nærheten. Vi har diskutert flere ganger at vi skal evt. flytte til mitt hjemland. Min nærmeste familie er 20+ timer unna med fly. Ville det da være umulig for meg å flytte tilbake til hjemlandet med barna hvis han ikke vil det?

Søsteren min har flyttet til Norge (fra Latvia) sammen med sin 15 år gamle sønn. Hun har aldri vært gift med faren, men far er registrert på fødselssertifikatet. Gutten har siden samlivsbrudd (2013 - gutten var 6 år gammel) bodd hos moren - far har vist veldig lite interesse om barnet frem til nå. Nå nekter far å gi tillatelse til gutten for å registrere bosted i Norge hos moren. Er det noe mulighet til gutten å få Norsk ID og registrere bosted uten fars tillatelse? Eller hva annet kan vi gjøre?

Jeg er norsk statsborger og har ei datter på 11 år som også er norsk statsborger. Far bor i Tyskland, men har permanent oppholdstillatelse og jobber fast jobb. På grunn av min tilstand ønsker jeg å ta foreldreansvaret til han slik at vår datter kan flytte til far og gå på skole i Tyskland (noe barnet og far også er enig i). Hvordan kan vi løse dette?

Vår svigerdatter tok med seg barna, 13 år og 9 år, og reiste fra barnefaren. De er gifte. Hun har hatt barna hele denne tiden og krever 100 % foreldreansvar. Vil ikke samarbeide om noen ting, nekter å snakke med han. Kan hun nekte at vår sønn 50 % foreldreansvar når han ønsker det? Er det noen lov som sier at mor ikke kan (kapre) ta barna fra far og bestemme at de får være hos ham annenhver helg? Er da en rettssak eneste løsningen? Barn har vel like stor rett til å være med far som mor.