Barns bosted og samvær

Kan en verge nekte å sende flyttemelding på et umyndig barn som flytter med familien? Familien har vært verge i flere 10 år, men under bråk fra div. ble dette gjort mot familien. Familien er avhengig av flyttemelding.

Jeg og mannen min ble skilt for snart 3 år siden. Vi har fire barn. De bor fast hos meg, da far ikke har plass og jobber en del på ettermiddager. Jeg ønsker å flytte nærmere familien min. Har jeg rett til å gjøre dette? Eller må dette avklares med barnefaren?

Min datter er gravid i 1. trimester. Jeg lurer på om samboer kan nekte henne å flytte til nabokommune dersom det blir samlivsbrudd nå, før barnet er født? Samboer har barn fra tidligere forhold, og det er vanskelig for han å flytte. Hun har selv fast jobb i nabokommune, og pendler i dag.

Vår felles barn har inntil han fylte 16 år hatt 50/50 samvær. Mor bor i by X og far bor i by Y og det er 10 minutters kjøring fra begge byer med bil og 30 minutt med buss. Barnet har i den senere tiden bodd hos far og der hvor vennene/skolen er. Det har jeg som mamma forståelse for. Barnet og jeg har derfra avtalt at barnet besøker meg en gang i uken og hver annen helg (fredag - mandag). Far nekter dette og ønsker ny avtale (100 % samvær) for å få mer penger fra NAV. Hva kan jeg gjøre?

Jeg bor i Norge med samboeren min og vi planlegger å få barn. Jeg er ikke fra Norge, men han er norsk. Hva vil skje hvis vi får barn og til slutt blir skilt? Jeg tror ikke jeg kunne fortsatt å bo i Norge (mentalhelse)uten hans støtte da jeg ikke har noen familie/venner i nærheten. Vi har diskutert flere ganger at vi skal evt. flytte til mitt hjemland. Min nærmeste familie er 20+ timer unna med fly. Ville det da være umulig for meg å flytte tilbake til hjemlandet med barna hvis han ikke vil det?

Søsteren min har flyttet til Norge (fra Latvia) sammen med sin 15 år gamle sønn. Hun har aldri vært gift med faren, men far er registrert på fødselssertifikatet. Gutten har siden samlivsbrudd (2013 - gutten var 6 år gammel) bodd hos moren - far har vist veldig lite interesse om barnet frem til nå. Nå nekter far å gi tillatelse til gutten for å registrere bosted i Norge hos moren. Er det noe mulighet til gutten å få Norsk ID og registrere bosted uten fars tillatelse? Eller hva annet kan vi gjøre?

Jeg er norsk statsborger og har ei datter på 11 år som også er norsk statsborger. Far bor i Tyskland, men har permanent oppholdstillatelse og jobber fast jobb. På grunn av min tilstand ønsker jeg å ta foreldreansvaret til han slik at vår datter kan flytte til far og gå på skole i Tyskland (noe barnet og far også er enig i). Hvordan kan vi løse dette?

Vår svigerdatter tok med seg barna, 13 år og 9 år, og reiste fra barnefaren. De er gifte. Hun har hatt barna hele denne tiden og krever 100 % foreldreansvar. Vil ikke samarbeide om noen ting, nekter å snakke med han. Kan hun nekte at vår sønn 50 % foreldreansvar når han ønsker det? Er det noen lov som sier at mor ikke kan (kapre) ta barna fra far og bestemme at de får være hos ham annenhver helg? Er da en rettssak eneste løsningen? Barn har vel like stor rett til å være med far som mor.

Det ene barnet mitt og far/mor funker ikke sammen, så der blir det hjelp ved samvær. Den andre broren som bor hos den ene forelderen blir nå nektet av far/mor til å komme på mer enn dagsbesøk en gang pr måned. Dette barnet og den ene forelderen går det bra med på samvær. Har far/mor lov til å nekte vanlig samvær og i så fall hvis ikke hva gjør man videre da?

Hvilket ansvar har man for egne barn utenom avtalt samvær? Skal bostedsforelder stå for all oppfølging og daglig omsorg når barnet er på samvær? Stort sett har begge foreldre foreldreansvar. Men hva betyr det i praksis? Som enslig forsørger så vil jeg tolke det sånn at samværsforelder kun har samvær med barna og plikt å gi omsorgen de trenger der og da. Hvis bostedsforelder pålegger samværsforelder ansvar/oppgaver utover sitt samvær, blir det da riktig å kalle seg enslig forsørger?

Mora til mine 3 barn flyttet tilbake til dit jeg bor etter 2 år i en annen by. Hun får barnebidrag av meg. Nå bor min eldste sønn fast hos meg, men hun nekter å registrere det og vil jeg skal ha de andre to nesten hele tiden uten å gi noe av barnebidraget hun får av meg. Hun vil beholde pengene, men vil jeg skal ha barna mest mulig. Hun nekter å ha samarbeid eller skriftlig avtale for hun vet hun taper penger. Jeg kan ikke dekke en advokatregning og sitter håpløst her.

Har samværsavtale som vi har skrevet ut via familievernkontoret. Vår datter blir 15 år i år, og hun vil ikke være fast hos pappaen. Hun har bodd fast hos meg nå i snart 2 år- Kun vært hos far en dag i ny og ne. Jeg vil gjerne ha en ny avtale som er riktig, men faren nekter å bli med på mekling eller skrive under ny avtale. Da han mener han mister rettigheter som far. Hva kan jeg gjøre?

I en pågående barnefordelingssak, så har bostedsforelderen byttet skole for barnet pga flytting innad i kommunen. Det ble informert pr sms om flytting av adresse i juli, men ikke om skolebytte. Når skolebytte ble kjent, så ble saksforberedende rettsmøte forsøkt framskyndet til før skolestart, men advokat til motpart trenerer til etter. Er det mulig å spørre retten om en midlertidig avgjørelse om hvor barnet skal starte på skole i mellomtiden? Bostedsforelderen flykter fra BFT, BUP og skole.

Jeg skilt 2018 og har barn 100 % med meg. Mor flyttet til hjemland 2018, men fortsatte fellesansvar. Men barn kan ikke ha pass, kan ikke send vipps, han kan ikke gjøre nesten noe uten mor. Han har 16 år. Hva han kan gjøre for få pass uten å be om lov?

Samlivsbrudd forårsaket av utallige utroskap, barnet er nå 15mnd, far har fått vært MYE sammen med oss, og har faste dager. Han truer jevnlig med 50/50 deling, som er sårt da jeg fikk aleneomsorgen da barnet bare var noen uker, og er den eneste som har tatt alle netter og dager i 14 mnd. Kan strekke meg til 60/40 med opptrapping mellom 2 og 3 år. Nå vil han ha èn overnatting hver andre uke, i tillegg til samvær 2 dager uke 1, og 5 dager uke 3.Han bestemmer. Nå er det for mye! Hva kan jeg kreve?

Far holder igjen datter på 9 år hos seg selv. Barnevernet er ikke i bildet. Vi har 50/50 samværsavtale. Han tror han bestemmer alt. Og bruker det at jeg er kronisk syk, det har jeg jo vært siden hun ble født. Så hvorfor dette er et problem nå det vet jeg ikke. Hun har ikke sovet hos meg siden september i fjor. Har han lov?

Vi bor midlertidig i Spania dette året hvor vår datter går på den norske skolen. Jeg pendler til jobb i Norge. Vi har et feriehus i Spania. Vi er alle folkeregistrert i Norge, men mor har et annet europeisk pass. Vi har bestemt oss for å skilles, og i den forbindelse har mor gått til spansk advokat og prøver å bevise at vårt bosted er Spania, og vil ha saken opp der, samt barnefordelingen. Jeg er imot og vil ha saken opp i Norge og mener det er vårt faste bosted. Hvordan løse det og flytte sak?

Mor og far gikk fra hverandre for noen måneder siden. Mor har truffet en ny mann. Mor har barnet mest da far er mye bortreist på jobb, men barnet har delt bosted og begge har foreldreansvar. Mor har sagt opp leiligheten hun og barnet bor i, og har 3 måneder på å finne ut ny bosituasjon. Mor vil muligens flytte inn i huset til kjæresten sin, om ca. 3 med, men er usikker på om barnefar kan nekte henne dette? Samarbeidet er noe vanskelig til tider.

Har delt foreldreansvar, men har barna kun annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Mitt spørsmål er: hvem har ansvaret for barna frem til ettermiddag på min helg? Er det mor eller er det meg?

Jeg har et barn over 12 år som ønsker å bo fast hos meg, og ikke overnatte mer hos den andre forelderen pga mange negative hendelser som går på psyken løs. I tillegg har vi hatt dårlig samarbeid i flere år. Mest den andre forelderen som ikke samarbeider, noe jeg har bevis på. Den andre part nekter noe annet enn delt bosted og mener alt kan snakkes bort, men det har gått for langt for vår del. Hvordan er rettighetene våre her? Vil det gå vår vei i retten?