Barn og foreldre

Jeg har tre barn født og bor med mor (vi er ikke gift) i Brasil. Jeg, norsk og ung uføretrygdet. Barna er 8, 18 og 21 år. Jeg betaler selvfølgelig gladelig månedlig bidrag til alle. Selv om to eldste går på skole, jeg er pliktig å betale bidrag til de er 24-25 år gamle så lenge de studerer. Mitt spørsmål er som følger siden jeg betaler alt dette av egen lomme, og ikke får noen form for barnetillegg eller andre stønader til pensjonen. Finns det noe jeg kan søke så jeg kan gi litt mer til dem?

Min mann har sagt at han vil ta med seg barnet til sitt hjemland og bli der. Det er store uroligheter der, derfor kom vi til Norge for mange år siden. Jeg vil ikke at han skal ta med barnet. Hva gjør jeg?

Jeg sitter i uskifte med et felles barn. Avdøde hadde to barn som ikke er adoptert. Er det den økonomiske situasjon på dødstidspunktet til min kone som skal legges til grunn, eller det dagens situasjon som skal legges til grunn ved skifte?

Kan en forelder ha med seg steforelder/samboer på utviklingssamtale på skolen der kun den ene forelderen møter, uten samtykke fra den andre forelderen?

Min mor sitter i uskifte med avdøde ektefelles særkullsbarn. Deres felles testament: a) Når nr 1 dør, skal lengslevende overta hus/verdier i uskifte med 1. avdødes livsarvinger. Livsarvinger har gitt samtykke. b) Når nr 2 dør, skal verdien av uskifteboet skiftes med 50% på 1. avdødes livsarvinger og 50% på lengstlevendes livsarvinger. Mor har solgt huset, kjøpt leilighet, betalt flyttekostnader i uskifte. Kan mor skifte med avdøde ektefelles livsarvinger? Hvordan skal nåværende formue fordeles?

Barnefar flyttet fra meg og barnet ca. 3 uker etter at vi kom hjem fra sykehuset. Barnet er nå 3 måneder. Barnet bor her hos meg da adressen til barnet var her i utgangspunktet. Jeg har den daglige omsorgen. Barnefar truer meg med rettssak annenhver uke. Han ønsker overnatting hver helg og at barnet skal flytte til han når min permisjon er ferdig og hans starter. Dette innebærer at barnet blir fratatt sin hovedomsorgsperson som 7 måneder gammel. I tillegg krever far å fordele omsorgen 50/50 i august.

Mor vil flytte til en annen kommune da hun har barnet 100% . Far har barnet kun noen timer annenhver helg. Mor vil gjerne at barnet skal overnatte de helgen far har samvær, men grunnet fars samboer vil ikke barnet overnatte. Far mener det er bare tull fra barnet, men godtar det så lenge mor og barnet bor i samme kommune. Far nekter mor og barnet å flytte og vil ha omsorgen for barnet. Far har nekta å betale barnebidrag og har ingen jobb nå. Kan far nekte mor å flytte? Kan han nekte å betale barnebidrag?

Mor er bostedsforelder/bidragsmottaker og har barna 65-70%. Det er høyt konfliktnivå mellom mor og far. Far krever nye klær til hver sesong, og de skal ikke være brukt fra før. Han krever full egen garderobe med tre sett klær per barn fra innerst til ytterst, tre par forskjellige sko samt skiklær og vinterjakker. Mor mottar krav på krav om klær som trengs nytt, får ingenting i retur. Kroner 100.000,- på 1 år i klær og utsyr. Kan far kreve dette? Kan mor kreve å få klærne tilbake? Hvordan kan mor evnt gå fram for å endre dette?

Jeg lurer på hva jeg har/kan ha rett til. Han jeg er gift med har to barn fra før og vi har to felles, alle barna er under barnevernet men jeg blir nektet informasjon ang de to andre barnene. Har jeg noe rett til å vite ang dem da jeg blir regnet som en forsørger og barna bor hos far 50/50. Og hva kan vi eller barnefar gjøre iht til at barnemor bryter kontrakter/ foreldresamarbeidsavtaler som er skrevet hos familievernkontoret?

Barnet (8) skal være hos far i julen, vi har annenhver ferie hver. Far sier hele tiden at han ikke har penger til samvær. Han sender også bilde av dette til mor. Far hadde verken råd til samvær forrige sommer eller denne sommeren, heller ikke i høstferien for å besøke/få besøk av barnet. Hva gjør jeg? Er det riktig at jeg skal sende barnet til far som har så utstabil økonomi?

Jeg og min mann flyttet fra hverandre i mai i fjor og er nå skilt. Han flyttet inn i en leilighet i mai i fjor, jeg kjøpte et hus hvor det var plass til meg og våre tre barn/ungdommer. De var da 16., 19. og 21. år. De har etter enighet bodd 100% hos meg. Han har betalt kr 5.500 i mnd i «kostpenger» ettersom de er studenter og jeg har alle kostnadene. Nå vil han ikke betale lenger ettersom vår yngste er fylt 18 år. Han har ett år igjen av videregående. Hvilke rettigheter har jeg og ungdommene?

I forhold til rett på arv og tvil om rettmessig farskap. Er det kun barnet selv eller biologisk mor som kan utføre/kreve dna-test for å avklare farskap, etter den påståtte fars død? Det foreligger erklæring/underskrift på farskap.

Jeg har en datter på 30 år. Jeg tror at jeg ikke er biologisk far og at moren oppga feil far, antagelig med overlegg. Ved barnets treårsalder ble jeg av moren anklaget og rettslig forfulgt for seksuell misbruk av min datter. Saken endte med forlik i min favør med utvidet samvær til meg, det var en fiktiv anklage som har påvirket mitt og min families liv i svært stor grad. Mor er i dag psykisk syk. Kan jeg få tilbakebetalt barnebidrag? Finnes andre muligheter for oppreisning?

Jeg er 53 år gammel og har nettopp funnet min biologiske far. Han er italiensk og bor i Italia. Jeg ønsker å få fastslått farskap. Hvordan er denne prosessen?

Vi har en ungdom i arbeidet vårt som har skilte foreldre. Hun ønsker ikke å bo hos far. Har hun rett på å bestemme selv når hun nå er 16 år?

Har en dame rett til å få vite om barnet hun fødte og adopterte bort har dødd?

Det er en stor uenighet her vedr. hvor passene til barna skal oppbevares. Barna har fast bosted hos mor, og far har samvær. Nå er passene oppbevart for tiden hos mor. Mor mener at passene skal oppbevares hos henne, mens far mener de skal oppbevares hos han, og vil mor skal sende disse med barna neste gang de skal på samvær til han. Han "truer" med advokatbrev om mor ikke godtar dette. Er det noe svar på dette?

Faren til barnet (14 år) har en annenhver helg samvær (etter dom). Han tar barnet på andre side av Norge nesten hver samvær - de kjører fred. kveld og tilbake på søn. ofte midt på natten. Siste samværet kom far ikke tilbake og ba kjæresten sin å kjøre barnet (uten info til mor). De kjørte hele natten og kom hjem til hun ca kl 04 (barnet måtte gå fra bilen til seng, da så på tid på telefon) .Han sto opp kl 07 og gikk til ung.skole. Faren vil ikke høre på barnet. Hva kan vi gjøre her?

Vi har delt foreldre ansvar, hvor jeg har barnet 70%. Når barnet skal til legen osv, har barnefar krav på å enten bli med barnet til legen med meg, eller følge barnet alene? Dette skjer jo i min tid med barnet, ikke i samværstiden og jeg ønsker helst å følge barnet alene og informere barnefar etterpå. Men har han krav til å kunne bli med på disse timene som ikke falle inn i hans samværs timer?

Jeg har en sønn på 11år som bor hos meg 100% etter at far ble meldt til barnevern. Saken er nå avsluttet. Min sønn vil ikke til far da far har vært «hardhendt», veldig streng, vasket munnen hans med såpe, låst han inne osv. Far nekter på det meste. Jeg velger å ikke tvinge han, da han er tydelig redd og blir uvell om far sender meldinger, eller dukker opp på aktiviteter. Har samværsavtale på at sønnen min bor 100% hos meg. Ikke delt bosted. Kan gutten tvinges til samvær om han nekter?