Barn og foreldre

Far og min stemor var gjeldfrie. Hun tok opp lån og kjøpte hytte på særeie. Far dør, og når boet nå gjøres opp. Nå står også min far med gjeld på nevnte banklån. Er det bare hytta som er hennes særeie og ikke banklånet? Lånet kom på hans ligning da de var gift, og ble lignet sammen. Er det riktig?

Vi har en samværsavtale fra 2013. Vår datter er nå 17 år, og ønsker å bo mer hos far(minst 50/50.) Hun har fått lov til dette av sin mor, men mor ønsker ikke endre avtalen og dermed fortsetter hun å motta barnebidrag på over 5000,- i mnd. Mekling vil ikke føre noen vei (vi meklet i ett år uten å komme noen vei.) Hvordan kan far gå fram for å få endret samværsavtalen? Hvem må betale evt advokatutgifter?

Jeg har en datter med min eks. Min inntekt varierer etter hvilket oppdrag. Jeg lurer på: Hvor mye bidrag må man betale dersom man ligger under en årsinntekt på f eks 450 000 i året? Og mor har fått bidragsbeløp etter hva man har råd til. Samt bryter selv privat avtale og velger å gå til NAV i stedet når far har mulighet til å betale. Der mor selv blokkerer fra å få bidrag på f eks vipps og konto?

Kan en advokat overstyre en dom som gjelder samvær med barnet?

Jeg fikk i dag en epost av barnets mor, som de siste 2 årene har nektet meg samvær. I dagens epost, som for så vidt er det første jeg hører fra henne siden hun fikk "ja" til å flytte fra en kommune til en annen, ønsker barnet (eller sannsynligvis moren) at barnet skal endre navn og samtidig gi henne 100 % foreldreansvar. Hvilke muligheter har jeg? Jeg har ikke råd å ta saken til retten og det er ikke mulig å mekle med henne. Skal sies at hun flyttet tilbake fra den nye kommunen etter å ha hentet seg nytt barn.

Jeg trenger råd om hvordan jeg skal saksøke barnevern, saksbehandler som har tydelig jobbet med faren under hele prosessen. De har løyet og gitt ekstreme falske anklager. Som har skadet meg og min datter, fordi jeg skulle flytte fra Nord-Norge til Oslo, så jobbet de sammen mot meg om at jeg brukte narkotika. Jeg har vunnet rettssaken og alt mot faren, men har en del jeg skulle ha fått mer avklaring på når det kommer til saksbehandler for barnevern.

Finnes det noen som slags mulighet for å komme seg unna barnebidrag dersom man er blitt lurt til dette? Når mor først lyver om å gå på prevensjon, deretter unnlater å informere deg om situasjonen før nesten et år etter, for å deretter lyve om at hun ikke krever noe form for bidrag fra deg. Nå sitter jeg utrolig i saksa, uten å overhodet ha peiling på hva som har foregått, eller hatt noe jeg skulle ha sagt.

Moren til barnet har da valgt å flytte på ufattelig kort varsel til en annen kommune, uten noe form for forvarsel og uten mitt samtykke. Barnet ammer ennå og det er unnskyldningen hennes. Vi har 1 års kontrakt på leiligheten der hvor begge har signert, hun mener at hun ikke trenger å betale, men utleier og jeg mener noe annet. Dette ser ut som har vært planlagt lenge uten noe forvarsel, alt dette skjedde ila av 48 timer.

Kan barnevernet bestemme at mor skal ta med seg barnet (ungdom) og flytte fra far? Det er ikke snakk om at far er til fare for hverken mor eller ungdom og barnevernet har sagt at familien er velfungerende.

Jeg lurer på noe rundt voksen adopsjon. Jeg har en stefar som har hatt rollen som far hele livet, men offisielt er det biologisk far som sitter med tittelen. Jeg har aldri hatt noe særlig kontakt med biologisk far. Hvilke muligheter er det for at stefar kan stå oppnevnt som far, men samtidig at mor ikke mister foreldrerollen/tittelen? Jeg har skjønt det sånn at hvis stefar adopterer meg vil mor miste foreldreansvaret, men jeg vil dele det mellom de to. Stefar og mor er ikke sammen lengre.

Mitt barns far døde for flere år siden, men var ikke registrert far. Vi har mulighet til å ta DNA test av barnets bror (samme far, annen mor). Når vi har fått bekreftet dette, hvordan går vi frem for å få far på papiret? Og vil barnet mitt kunne få etterbetalt barnepensjon tilbake i tid? Eller kun fra og med når han får far på papiret?

Min far ønsker at jeg skal signere på at hans kone kan sitte med uskiftet bo hvis han skulle dø først. Jeg har ikke noe umiddelbart problem med dette, men jeg ønsker å forsikre meg om at jeg ikke påtar meg en risiko med evt. arvefordeling da mitt forhold til svigermor er ganske dårlig og jeg regner med at et arveoppgjør kan bli preget av mye konflikt. Jeg er eneste barn til min far, så hvis hun selger huset vil jeg da få 50 % av oppgjøret? Og hva skjer med hans evt. formue og eiendeler?

Jeg er far til en gutt på ni år. Etter noen konfliktfylte år er samarbeidet med mor nå godt og vi har en tilnærmet 50/50 fordeling. Vi ønsker begge å flytte fra bydelen i Oslo hvor vi begge bor, men jeg ønsker ikke å flytte langt. Nå sier mor at hun ønsker å flytte til Drammen, noe jeg ikke har lyst til. Hun begrunner ønsket med økonomi. Hva, om noe, kan jeg oppnå ved å begjære mekling? Jeg har ingen «barnets beste»-argumenter mot Drammen.

Vi bor i Storbritannia. Jeg er norsk statsborger, og min ektefelle har britisk BRP-kort og førerkort, men ikke norsk pass. Etter Pass- og ID-kortforskriften forstår vi at begge foreldre må gi samtykke til barnets pass. Kan hun gjøre dette ved en utenriksstasjon med BRP-kort/førerkort som ID? Er det nok at jeg møter med barnet, mens hun gir samtykke separat?

Jeg er i et veldig følelsesløst og ulykkelig forhold og ønsker å gå fra min samboer. Vi har 2 felles barn under 6 år og jeg er veldig knyttet til de som de fleste foreldre er med barna sine. Vi bor ikke nærme min familie og han tjener dobbelt så mye som meg og har nok penger på sparing. Jeg er redd for å gå fra han fordi jeg er redd for at han skal ta barna fra meg (han er veldig hevngjerrig). Hvilke rettigheter har jeg? Jeg ønsker det beste for barna mine, men jeg vil også være lykkelig.

Jeg har 2 særkullsbarn fra tidligere og 2 felles barn med min samboer. Jeg er 14 år eldre enn henne. Vi har delt 50/50 eierskap i bolig, og ingen av oss har noen verdier å snakke om utenom. Særkullsbarna mine er voksne, og fellesbarna er små. Hvordan kan jeg sikker at min samboer og de små ikke må selge for å betale ut arven til særkullsbarn mine? Og da det kan gå svært mange år før min samboer faller bort, hvordan sikker jeg at verdien etter meg kommer til lik fordeling for mine 4 barn da?

Min sønn er ufør i en alder av 32 år. Han fikk ikke innvilget rettigheter som ung ufør, noe vi ikke forstår at kan være riktig. Han ble diagnostisert som bipolar da han var 17 år og har vært innlagt ved flere anledninger. Han har prøvd ut det NAV har ønsket av han, og feilet. Det siste han prøvde var skolegang, men ramlet av det siste året. Nå har han studiegjeld og er 100% ufør. Har ikke han rett på ung ufør og sletting av studiegjeld?

Vi har et felles barn på omtrent et halvt år, og jeg lurer på hvordan en eventuell foreldredeling vanligvis blir løst i et tilfelle hvor barnet er så ungt og fortsatt er avhengig av moren. Jeg ønsker også informasjon om hvor mye barnebidrag kan bli, og hvilke rettigheter og muligheter jeg som far har når det gjelder samvær og omsorg. Videre har vi en felles bolig med hvert vårt lån, men ingen av oss har økonomi til å kjøpe ut den andre. Er salg den eneste muligheten i en slik situasjon?

Hvilke vilkår bør jeg stille i avtale om forhåndsgodkjenning av uskiftet bo, når jeg ikke har et godt forhold til min steforelder? Bør jeg i det hele tatt signere en slik avtale?

Et gift vennepar har hver sine barn fra tidligere forhold. Og han kjøpte huset de bor i for mange år siden, nå har de skrevet huset over på henne. Skulle han dø før henne, og hun ønsker å sitte i uskiftet bo inngår da huset som en del av arven nå som det er skrevet over på henne? Kan hun måtte risikere å selge huset for å betale ut arven til hans barn, eller kan hun selge det og kjøpe seg f.eks. ei leilighet for pengene?