Barn og foreldre

Hvilket ansvar har man for egne barn utenom avtalt samvær? Skal bostedsforelder stå for all oppfølging og daglig omsorg når barnet er på samvær? Stort sett har begge foreldre foreldreansvar. Men hva betyr det i praksis? Som enslig forsørger så vil jeg tolke det sånn at samværsforelder kun har samvær med barna og plikt å gi omsorgen de trenger der og da. Hvis bostedsforelder pålegger samværsforelder ansvar/oppgaver utover sitt samvær, blir det da riktig å kalle seg enslig forsørger?

Jeg lurer på saksgangen når en advokat har blitt klaget inn til disiplinærnemnden og ikke avgitt tilsvar innen tidsfrist. Hva skjer da videre?

Am an adult woman working in Norway for last 5 years under work permit and a tax payer. Am considering single motherhood, undergoing IVF treatment from Denmark with a known donor (who is a friend and resident of my native country). If I give birth to the child in Norway, I want this donor to remain 'anonymous' without being connected to the child legally or socially. Will the donor be bound by any kind of legal duty towards the child? In case, I pass away, who will be responsible for the child?

Vi er gift og har felleseie. Det er to barn i ekteskapet og 2 særkullsbarn. Kan vi gjøre opp arv til særkullsbarn mens vi lever slik at arven utbetales nå og ikke etter arvelaters død.

Jeg er 38 år og bor nå i Kristiansand. Fra da jeg var lita jente har jeg hatt lese- og skrivevansker. Alltid hatt det fra da jeg var i 1. klasse og oppover til voksenlivet. Fikk aldri den hjelpen jeg skulle ha og har vel ennå ikke fått noe svar på hvorfor. Jeg slet mye med lese- og skrivevansker, og gjør det ennå. Ble sett på som å være evneveik og er i dag ufør på grunn av dette. Min barne- og ungdomsskole var et mareritt. Kan jeg søke om erstatning på grunn av dette?

Når man skriver under på at man ikke lenger skal stå som far (mot far sin vilje). Altså datteren (16 år) står uten far og ønsker ikke å ha han som far. Må far allikevel betale farsbidrag? Hvordan er reglene for dette? Føles urettferdig å måtte betale, når man ikke får være far/står oppført som far.

Bidrag etter fylt 18 år, barnet bor til sin kjæreste, kjæreste er krysset av som forsørger( vet ikke hva det betyr i praksis, men han betaler vel bokostnader osv.) Tre siste måneder ( juni-juli-aug) er det oppgitt 83 000 kr i inntekt på bidragssøker, går på skole nå. Vil hennes inntekt redusere bidraget, hvor stor prosent? Har jobbet en del tidligere i år, la oss si 120 000 totalt i år. Jeg har 85 000 pr mnd og eksen har 35 000kr, er det slik at det er kun jeg pga høyest inntekt som skal betale bidrag?

Når man fastsetter barnebidrag, hvordan arter det seg hvis en av partene har solgt egen bolig med gevinst? De vil da ha kapitalinntekt som ikke er skattepliktig. Vil det påvirke summen i barnebidraget?

Kan man fortsatt kreve barnebidrag fra far selv om han har fraskrevet seg foreldreansvaret?

Mora til mine 3 barn flyttet tilbake til dit jeg bor etter 2 år i en annen by. Hun får barnebidrag av meg. Nå bor min eldste sønn fast hos meg, men hun nekter å registrere det og vil jeg skal ha de andre to nesten hele tiden uten å gi noe av barnebidraget hun får av meg. Hun vil beholde pengene, men vil jeg skal ha barna mest mulig. Hun nekter å ha samarbeid eller skriftlig avtale for hun vet hun taper penger. Jeg kan ikke dekke en advokatregning og sitter håpløst her.

Har samværsavtale som vi har skrevet ut via familievernkontoret. Vår datter blir 15 år i år, og hun vil ikke være fast hos pappaen. Hun har bodd fast hos meg nå i snart 2 år- Kun vært hos far en dag i ny og ne. Jeg vil gjerne ha en ny avtale som er riktig, men faren nekter å bli med på mekling eller skrive under ny avtale. Da han mener han mister rettigheter som far. Hva kan jeg gjøre?

Vi har en datter som kommer med påstander om at vi har ødelagt barndommen hennes, og oppvekst av våre barnebarn, og skulle gjerne visst hva vi har gjort. Det har vært en konflikt som har pågått i ca 5 år. Hun vil ikke ha noe med oss å gjøre, Men det har vært litt til og fra, er det noe vi kan gjøre for å få svar på hva vi har gjort?

Min eksmann krever fullt innsyn i hva jeg bruker bidragspenger til for vår sønn på 17 år. Har han rett til å kreve dette?

I en pågående barnefordelingssak, så har bostedsforelderen byttet skole for barnet pga flytting innad i kommunen. Det ble informert pr sms om flytting av adresse i juli, men ikke om skolebytte. Når skolebytte ble kjent, så ble saksforberedende rettsmøte forsøkt framskyndet til før skolestart, men advokat til motpart trenerer til etter. Er det mulig å spørre retten om en midlertidig avgjørelse om hvor barnet skal starte på skole i mellomtiden? Bostedsforelderen flykter fra BFT, BUP og skole.

Jeg har nylig fått et barnebarn og vil gjerne opprette en langsiktig spareavtale på han. Jeg er 67 år og sparing i mitt navn vil derfor gå inn i boet dersom jeg dør. Sparing i barnets navn vil foreldrene ha disposisjonsrett, noe jeg ikke ønsker. Jeg har forsøkt å rådføre meg i 2 forskjellige banker, uten resultat. Hva er det beste for å sikre at sparingen kommer barnet til gode ?

Er aleneforsørger til 2 barn på 17 år og mottar ikke farsbidrag. (Har de 100 % da de ikke har eller har hatt noe samvær med far). Far betaler ikke farsbidrag og NAV forskutterer heller ikke farsbidrag til meg da de sier inntekten min er for stor. Bor alene, eier eget hus og tjente i fjor 539 000,- Stemmer det at jeg ikke har krav på noe? Sliter fryktelig med å få alt til å gå rundt og har stadig huset på tvangssalg. Dette sliter meg fullstendig ut psykisk. Kan jeg gjøre noe?

Barnet mitt ble invitert inn på et treningssenter av en venn. Det skjedde to ganger. Barnet mitt er ikke medlem på dette senteret, men det er vennen. Barnet mitt har ikke vært der siden, men fikk i forrige uke et krav på 4500 kroner for "ulovlig adgang uten medlemskap". Straff for å være der uten abonnement er lett å forstå, men summen er fullstendig urimelig og ut av proporsjoner. Hvordan gå fram overfor treningssenteret?

Kan NAV forlange at oppgitt person avgir DNA-test for å avgjøre farskap?

Så at barnehagen har sendt bekymring til barnevernet. Det gikk kun på at min bror har hentet min sønn der, noe han heller ikke direkte har gjort da han satt i bilen på parkeringen og en annen hentet. Siden mor jobber i barnehagen og har ett har mot ham så har hun fått pedagogisk leder på min sønns avdeling å sende en sånn bekymring, da hun sier at han ikke har lov å hente. Noe hun ikke avgjør når jeg har samvær. Er dette straffbart fra barnehagens side og burde anmeldes?

Vil det være mulig å søke om erstatning for et ødelagt familieliv, utdanning (som ikke gikk etter planen) og jobbkarriere (med mange år som arbeidsløs) fordi barnevernet unnlot i sin tid å ta affære da jeg som barn ble utsatt for grov barnemishandling? Jeg er nå 67 år gammel (snart 68).